Ikke en ny oppgave

Jo Hedberg peker i sitt innlegg i Vårt Land 02.05.24 på mange viktige spørsmål om hvordan Den norske kirke skal organiseres framover. Ett av disse spørsmålene handler om hvordan tilskuddsforvaltningen skal skje framover.

I april behandlet Kirkemøtet sak om tilskuddsforvaltning i Den norske kirke. Saken dreier seg om de rundt 540 millionene som rettssubjektet Den norske kirke årlig får fra staten, og gir til kirkelige fellesråd som tilskudd til undervisning og diakoni. Hedbergs innlegg gir dessverre et feilaktig inntrykk av konsekvensene av Kirkemøtets vedtak.

Tilskudd til aktiviteter

Det stemmer ikke når Hedberg skriver at menighetene nå må søke på disse midlene gjennom prosjektsøknader, og at dette vil gi ustabile arbeidsforhold for kateketer, diakoner og andre undervisningsansatte. Det viktigste i Kirkemøtets vedtak i denne saken er at bispedømmerådet med ny tilskuddsforvaltning fra 1.1.2026 skal følge opp at tilskuddet brukes til aktiviteter etter formålet.

Deler av tilskuddet går i dag til stillinger uten at bispedømmenivået følger opp hvilke aktiviteter som skapes. Her vil det altså skje en endring, men det vil ikke si at alle menigheter må søke gjennom prosjektsøknader. Oppfølgingen fra bispedømmerådet vil være samtale om videreutvikling, ikke kontroll. Slik videreutvikles altså rammene for strategiske samtaler mellom bispedømmenivået og lokalkirken.

Prosess for justering

Detaljene i tilskuddsforvaltningen skal på høring før beslutning fattes. Disse må også beskrive prosessen dersom et bispedømmeråd ønsker å justere tildelingen til det enkelte fellesråd, noe bispedømmerådet allerede i dag har myndighet til.

Strategiske vurderinger og prioriteringer i hvert bispedømme vil gjøre det nødvendig med en slik justering jevnlig. Siden det meste av tilskuddene brukes til fast ansatte i fellesrådene, er det nødvendig med gode prosesser som sikrer forutsigbarhet i forbindelse med en slik justering.

Ikke ny, stor oppgave

Hedberg skriver også at fellesrådet må utrede hvordan midlene skal brukes lokalt. Kirkelige fellesråd vurderer allerede i dag hvordan tilskudd fra kommunen brukes på best måte, og hvordan de tilsatte i fellesrådet skal brukes.

Hedbergs beskrivelse av ny ordning for tilskuddsforvaltning som en ny oppgave for bispedømmerådet bygger på feil premiss

I kirkeordningens § 17 står det at «Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen». Tilskuddsforvaltningen gir altså ikke fellesrådet en ny, stor oppgave, men bygger på en oppgave som fellesrådet allerede har.

Feil premiss

Hedberg skriver også at Kirkemøtet i 2025 skal vedta regelverk for tilskuddsforvaltning. Dette ligger ikke i vedtaket i vårens Kirkemøtesak KM 13/24. Det ligger til Kirkerådet å beslutte dette, enten administrativt eller i det valgte rådet.

Bispedømmerådets oppgaver og ansvar er en viktig diskusjon. Hedbergs beskrivelse av ny ordning for tilskuddsforvaltning som en ny oppgave for bispedømmerådet bygger på feil premiss. Dette er oppgaver som bispedømmerådet allerede har i dag, og skal fortsette med.