Krim i påska er knall. Det er kreft i jula også, mener foreldre

NRK Super sender serier for barn tilpasset høytidene. I påska er det krim. Det er det ingen som klager på. Verre var det i jula da julekalenderen inneholdt kriser og kreft. Debatten stormet – men nå viser en fersk undersøkelse at de voksne likevel synes dette er helt ok!

NRKs julekalender Snøfall 2 utløste raskt diskusjon om serien egner seg som barne-tv fordi en av hovedpersonene er alvorlig syk. Kanalen fikk en rekke henvendelser fra publikum som mente serien var for trist, mens noen, blant annet Vårt Lands Elise Kruse, forsvarte tematikken og mente at vi faktisk trenger mer underholdning om død og sorg.

Voksne er ofte forsiktige på vegne av barn. Men vi har spurt hva de mener nå, når de vet hvordan historien ender. 828 personer fra hele landet har besvart, blant annet spørsmålet: «Mener du serien egner seg som NRKs julekalender for barn?». Nesten alle svarer JA!

«Barn vet og forstår mer enn vi tidvis tror», utdyper en.

Overraskende? Litt.

Bekymring for barne-tv er ikke nytt

Både medievitenskapen og folk flest er opptatt av barns mediebruk, og barn har vært oppfattet som lett påvirkelige og sårbare, som «human becomings»: uferdige og på vei til å bli noe. Men tider endrer seg, og i dag tenker fagfolk på barn som «beings»: kompetente aktører med rett til informasjon og med egenverdi her og nå.

Dette påvirker også medieinnholdet som lages for barn. Fra Lekestue og Jul i Skomakergata er kontrastene enorme til ZombieLars og Snøfall 2.

Men fagfolk og publikum er ikke alltid på linje. Debatter, for eksempel om barn tåler å leke Squid Games i skolegården, eller om Snøfall utløser angst, viser at mange fortsatt er bekymret for barns mediepåvirkning. Derfor er det veldig interessant at de voksne i vår undersøkelse tar til orde for at barna er kompetente og robuste nok for en julekalender som skildrer sykdom, savn og utfordringer.

Over 90 prosent synes serien viser viktige sider ved livet og balanserer mellom glede og alvor. De aller fleste (84 prosent) syns også den fokuserer på håp. Bare et lite antall (4 prosent) mener seien er for alvorlig. De fleste syns den er koselig (89 prosent), underholdende (78 prosent), morsom (55 prosent), men også trist (54 prosent), alvorlig (34 prosent) og skummel (24 prosent).

NRK tar barn på alvor ved å tilby en kvalitetsserie om tilgivelse og håp, som samtidig skildrer et barns redsel for å miste mamma.

«Det er lov å være redd»

Mange roser serien for å beskrive livet uten filter. En sier: «Jeg likte at den ga håp. Den viste at det er lov å være redd, og at det hjelper å snakke om det». En annen mener det er «(...) viktig at barn blir opplyst og forstår at alvorlig sykdom ofte er en del av livet», og flere sier serien gjør det lettere å snakke med barn om kreft. Flere som har erfaring med kreft, sier serien åpnet for samtaler, mens noen syns den ble for tøff.

Mange sier det var fint at mora ikke døde, men flere liker også at julenissen ikke gjorde henne frisk, men heller ga håp. Noen peker samtidig på at serien bidrar til å skape bilder av sykehus som et unødvendig ubehagelig sted: «Sykehuset var så kaldt og kunne virke skremmende».

Det er dessuten krevende å lage allalderlitteratur, og noen foreldre sa at dette ble for komplisert for deres yngste. Så godt som alle ønsker seg likevel en serie som viser livet som det er, selv i desember, fordi «Livet er mer enn jul og kos».

Seerne liker at serien viser komplekse mennesker som får nye sjanser, som Luna som ble tilgitt da hun brente brevene til julenissen. Flere liker også at det er plass til skilte, skeive og fosterfamilier, selv om noen påpekte at det var påfallende korrekt mangfold.

«Må julekalendere ha en trist undertone for å bli bra?»

Av 828 voksne er det kun 12 som sier klart «nei» til at Snøfall 2 passer som julekalender. 32 var usikre. Begrunnelsen er at den er for skummel, trist og bryter med forventningene til en julekalender. Samtlige mener samtidig at serien er bra. Serier om sykdom og kriser egner seg for barn, mener de – bare ikke hver dag i desember.

I vår undersøkelse sier flere at de savner litt mer «feelgood». Og det kan man jo etterspørre, uten at man ønsker seg tilbake til det julepynta rommet hos skomaker Andersen

Utfordrer julekalendersjangeren. Eller?

Men Snøfall er langt fra den første julekalenderen som tar opp vanskelige tema. Mens Skomakergata (1979) og Teodors julekalender (1986) hovedsakelig hadde en atmosfære av kos og hygge, endret dette seg med Jul i Blåfjell (1999) og Jul på Månetoppen (2002).

Disse og de neste kalenderne, presenterer konflikter som barn opplever: mobbing, uenigheter, ensomhet og identitetsproblematikk.

Rødnissene og blånissene i Blåfjell misliker hverandre på grunn av luefargen. Åsa i Jul i svingen (2006) savner mora, Nures far er død, og Atif er lei seg for at familien ikke feirer jul. Kevin i Julekongen (2012) blir mobba, Jo fra Stjernestøv (2020) opplever skilsmisse, og i Kristiania magiske tivolitheater (2022) er fattiggutten Luka sulten og rikmannsfrua Erle så ond at hun brekker krykken han trenger for å gå.

NRK tar barn på alvor ved å tilby en kvalitetsserie om tilgivelse og håp, som samtidig skildrer et barns redsel for å miste mamma.

Likevel, julekalenderen er et program som «alle» barn «må» se, og derfor er det viktig at debatten holdes varm om hvordan vanskelige tema og livskriser blir løftet frem.

I vår undersøkelse sier flere at de savner litt mer «feelgood». Og det kan man jo etterspørre, uten at man ønsker seg tilbake til det julepynta rommet hos skomaker Andersen. Vi er imponert over modige voksne som ønsker julekalendre som viser det virkelige livet, selv når det gjør vondt og utfordrer høytidskosen.