Skjebnehøst for skeive kristne

Store ting er i ferd med å skje i det ene kirkesamfunnet etter det andre. Denne høsten skal Baptistsamfunnet, Den norske kirke, Frikirken, Metodistkirken og Misjonskirken treffe beslutninger som vil ha store konsekvenser for skeive kristne i disse kirkesamfunnene. Resultatet av kirkevalget i Den norske kirke vil også ha store konsekvenser for arbeidet med å sikre de siste årenes fremskritt og sørge for fremdrift i forsoningsarbeidet mellom kirken og skeive. Vi står overfor en skjebnehøst for skeive kristne.

Viktige mindretall

Allerede 1. september leverer dialogutvalget i Frikirken sine dokumenter om samlivsteologi til synodestyret. Dialogutvalget har tilsynelatende ikke gitt rom for nødvendig dialog i spørsmål omkring kirkens samlivsteologi. Likevel har prosessen avslørt at det finnes et betydelig mindretall i Frikirken som ønsker å åpne for enten velsignelse av likekjønnet samliv eller likekjønnet ekteskap. I et evangelisk-luthersk kirkesamfunn som Frikirken, hvor ekteskapet ikke er et sakrament, bør det være mulig å enes om at ekteskapssyn verken er et bekjennelsesspørsmål eller kirkesplittende.

På sitt landsmøte i Ålesund 1.–3. september skal Baptistsamfunnet ta stilling til en rapport om samlivsetikk, hvor et etisk-teologisk fagråd har anbefalt å fastholde kirkesamfunnets nåværende ekteskapssyn. Debatten knyttet til samlivsetikk har imidlertid allerede avslørt at det også internt i Baptistsamfunnet finnes et betydelig mindretall som ønsker skeives tjeneste i menighetene velkommen og som ønsker at menighetene kan velge å velsigne likekjønnede par. På samme måten som pinsebevegelsen, har baptistene en lang og solid tradisjon for å respektere den enkelte menighets frihet og selvstendighet. Det er derfor skuffende hvis Baptistsamfunnet i høst følger i Pinsebevegelsens fotspor og bestemmer seg for å overstyre enkeltmenigheters frihet i samlivsspørsmål.

Viktige fremskritt

Samtidig har Metodistkirken annonsert at de snart vil åpne for vigsel av likekjønnede par og ordinasjon av personer i likekjønnet samliv, og i Misjonskirken pågår en dialog omkring kirkesamfunnets samlivsetikk. I Pinsebevegelsen skal et nyopprettet samlivsetisk råd utarbeide en praksisveileder i samlivsetiske spørsmål.

Selv om dialogen i Misjonskirken, dialogutvalget i Frikirken, samlivsrapporten i Baptistsamfunnet og opprettelsen av Pinsebevegelsens samlivsetiske råd ikke vil føre til umiddelbare endringer i deres samlivsteologi, representerer disse prosessene viktige fremskritt i arbeidet for full inkludering av skeive i Kirke-Norge.

Samlet sett beveger Kirke-Norge seg mot større inkludering av skeive

Kirkevalget 11. september vil avgjøre om Den norske kirke skal fortsette forsoningsarbeidet med oss skeive med uforminsket styrke. Det er sterke krefter i sving for å reversere flere av de viktige fremskrittene som skeive kristne i Den norske kirke har vunnet de siste årene. Derfor har Skeivt kristent nettverk oppfordret alle våre medlemmer i Den norske kirke om å delta i kirkevalget og gi sin stemme til Åpen Folkekirke. Åpen Folkekirke har gjennom hele sin historie hatt et nært forhold til den skeive kristne bevegelsen og deres arbeid har gitt imponerende resultater for å sikre skeives plass i kirken. Dette viste ikke minst Kirkemøtets vedtaket om å fjerne adgangen til å vektlegge samlivsform ved ansettelser i Den norske kirke.

I riktig retning

Samlet sett beveger Kirke-Norge seg mot større inkludering av skeive. I mange tilfeller opplever våre medlemmer større inkludering og anerkjennelse i sin lokale baptist-, misjons-, pinse- eller frikirkemenighet enn det avisoverskriftene skulle tyde på. Mange prester, pastorer, menighetsråd og eldsteråd legger også til rette for større inkludering enn det kirkesamfunnet offisielt åpner for, uten at de kringkaster denne praksisen offentlig.

Dette betyr mye for mange av våre medlemmer. Likevel er det nødvendig med offisielle vedtak som formaliserer skeives naturlige plass i menighetsfellesskapet. La dette bli høsten hvor flere slike vedtak kan fattes.

[ Opprop: «Som helsepersonell ser vi med uro på hvordan Den norske kirke omfavner skeive kjønnsteorier» ]