Mange LHBTIQ+-flyktninger opplever å bli trakassert og isolert – også når de kommer til Norge. Deres utfordringer vises i rapporten «På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge». Den er utarbeidet av Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet, på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).
Målet med Pride faller sammen med Imdis arbeid for at flest mulig opplever tilhørighet i et mangfoldig samfunn. For oss i Imdi er det viktig å sette dette temaet høyt på dagsorden, også for LHBTIQ+flyktninger, også etter at Prideflagg og girlandere er plukket ned for denne gang.
Sår bagasje
Mange flyktninger med LHBTIQ+-bakgrunn har det jeg vil kalle en sår tilleggsbagasje sammenlignet med andre som har funnet veien til Norge. På grunn av sin legning har de ofte måttet leve i frykt og endog opplevd forfølgelse der de flyktet fra. Det har satt dype spor som selvfølgelig ikke forsvinner når de kommer hit.
Å leve i Norge betyr ikke automatisk at alle føler seg trygge. Rapporten fra Østlandsforskning viser at boforhold på mottak kan være særlig belastende for asylsøkere med LHBTIQ+-bakgrunn. Mobbing og trakassering, ubehag, frykt og ensomhet blant andre beboere – også med samme landbakgrunn – er erfaringer flere av de femten som er dybdeintervjuet i rapporten, oppgir å ha opplevd.
Slikt kan vi ikke akseptere. Integrering handler om å finne sin plass i samfunnet slik en er. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak er en fin arena for temaet.
Å leve i Norge betyr ikke automatisk at alle føler seg trygge
Stoler ikke på tolken
Tolk er ofte helt nødvendig når flyktninger skal møte norske asyl- og integreringsmyndigheter. Men hvis tolken er fra samme opprinnelsesland som flyktningen med LHBTIQ+-bakgrunn, har flyktningen ofte lav tillit til tolken, basert både på den mentale bagasjen de har med seg og i noen tilfeller også ut fra holdninger de mener tolken viser.
Det kan føre til at flyktningene tilbakeholder viktig informasjon, som behov for psykisk helsehjelp, eller opplevelser med trakassering i kommunen de senere blir bosatt i. Da blir veien fram til hjelp lengre. Som nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor er dette noe vi i IMDi tar på største alvor. Tolkeloven stiller krav til tolkens kvalifikasjoner, profesjonalitet og taushetsplikt. IMDi har også opprettet en varslingsordning, som skal bidra til å sikre at tolking i norsk offentlig sektor holder en høy faglig og etisk standard.
Det er et mål at likestilling og likeverd er like naturlig som å puste i møte med mennesker rundt oss. Alle har rett til å leve liv som er frie fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
Nulltoleranse for diskriminering
Flyktningene som kommer til Norge, gjennomfører introduksjonsprogram. Et viktig formål i med programmet er å formidle nulltoleranse for diskriminering av mennesker, også de med LHBTIQ+-bakgrunn.
Lærere og programrådgivere som skal hjelpe den enkelte flyktning trenger ofte merkunnskap på dette feltet. Rapporten foreslår blant annet at IMDi utarbeider et informasjonshefte til hjelp for kommunene i dette arbeidet. Det er noe vi vil få på plass. Samarbeid og kunnskapsutveksling mellom kommunene er også viktig.
Det er en stor utfordring å endre holdninger. Det tar tid og krever bevisst innsats fra oss alle, i hverdagsliv og i formelle sammenhenger. Det er et mål at likestilling og likeverd er like naturlig som å puste i møte med mennesker rundt oss. Alle har rett til å leve liv som er frie fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Lørdag gikk jeg med stolthet i Pride-paraden. Det gjorde jeg vel vitende om at vi er underveis, vi har et stykke vei å gå også etter paraden, før vi oppnår forståelse og integrering for alle.
