«Skremmende aktualitet for vår tid»

Ti unge bahá'í-kvinner ble henrettet i Iran for 40 år siden. En global kampanje er nå satt i gang for å hedre de ti kvinnene og den lange kampen for likestilling som har tilfalt kvinner av alle trosretninger og bakgrunner i Iran i mange tiår og som pågår den dag i dag.

18. juni er selve dagen som for 40 år siden rystet en hel verden. Ti kvinner ble henrettet én etter én i løpet av en natt i byen Shiraz. De ble tvunget til å se på hverandre i et siste og forgjeves forsøk på å få dem til å bryte sammen og adlyde overgripernes krav. Deres eneste forbrytelse var å tro og mene noe annet enn prestestyret i den islamske republikken og nekte å oppgi troen sin. Deres indre stemme ble altså forsøkt drept, men isteden ble de hørt av en hel verden, da som nå.

Ingen rett til utdanning

De ti kvinnene var mellom 17 og 54 år, seks av dem i 20-årene. Fengslet i månedsvis måtte de utholde utskjelling, forhør og tortur for at de skulle fornekte sin baha’i-tro, som siden sin opprinnelse i Iran i 1844 har vært en forkjemper for kvinnenes rettigheter, blant annet ved å starte de første jenteskolene i landet og sørge for utdanning for alle. Kravet om utdanning er systematisk undertrykt for unge baha’ier i Iran, ikke minst jenter. De har ingen adgang til høyere utdanning.

Flere av kvinnene som ble henrettet hadde vært lærere i barneskolen. Da som nå provoseres det fundamentalistiske presteskapet tydeligvis av at barn inspireres til å tenke selv, for eksempel om sitater som «sannferdighet er grunnlaget for alle menneskelige dyder» og «jorden er kun ett land og menneskeheten dets innbyggere».

Da som nå provoseres det fundamentalistiske presteskapet tydeligvis av at barn inspireres til å tenke selv

Gikk rakrygget i døden

«Ærede dommer, jeg kan forsikre deg at jeg aldri kommer til å fornekte min tro og at jeg er klar til å bli henrettet,» erklærte den yngste av de ti kvinnene, sytten år gamle Mona Mahmudnizhad, sitert i boka «Historien om Mona» som nylig er utkommet på norsk. Hun ba om å bli det siste offeret for at hun kunne be bønner om styrke for hver av de andre som ble hengt før henne. Da det var hennes tur kysset hun repet og la det rundt sin egen hals.

Bussjåføren som kjørte kvinnene til henrettelsesstedet fortalte senere til bestemoren til en av kvinnene: «De var alle i godt humør og sang sanger hele veien, jeg kunne ikke tro at de visste at de skulle henrettes».

To år før henrettelsen hadde Mona fått i skoleoppgave å skrive om frihet. Hun skrev: «Mennesket har alltid bedt om frihet og vil alltid gjøre det. Hvorfor har man da blitt frarøvet frihet? Alltid har det vært mektige og urettferdige individer som i egen interesse har grepet til all slags undertrykking og tyranni».

Skremmende aktualitet

Under ett av forhørene i fengslet sa Mona: «Selv om du prøver å tvinge meg til å bli muslim, må jeg svare at ingenting er galt med islam. Men de som følger religionen nå, vet ikke om noe annet enn drap og terrorisme, og eksempler på det kan vi se hver dag i nettopp dette fengselet. Det er grunnen til at jeg har bestemt meg for å bli bahá'í.»

Historien om de ti kvinnene i Shiraz har skremmende aktualitet for vår tid, ikke bare i Iran.

«I dag kan vi i blodet, tårene og sårene til tusenvis av unge kvinner i Iran som søker likestilling, se ekkoet av urettferdigheten mot de ti kvinnene i Shiraz», sier Simin Fahandej i Bahá'í International Community, som står bak kampanjen #OurStoryIsOne, og er organisasjonens utsending til FN i Genève. «Vi ser den samme ånden, det samme valget som blir tatt: å stå opp for prinsippene om rettferdighet og likhet med ytterste innsats. Selv om de blir mishandlet og fengslet, strever dagens kvinner – akkurat som de før dem – modig for et rettferdig og velstående Iran.»

[ No skal barnebrudforbodet rullast ut ]