Verdidebatt

Sannhet og rettferd krever handling nå

Ukraina: Oppdagelsen av massegraver ved byen Izium kastet skygger over frigjøringsgleden. Nå starter arbeidet med å skaffe bevis. Mitt håp er at Norge vil støtte dette.

Det er blitt sagt at sannheten er det første offeret i en krig. Det er i ferd med å forandre seg. Takket være satelitter, droner og endog mer tilfeldige reportasjer i sosiale media, er krigståken ikke lenger så tykk.

En gang kunne krigsforbrytere håpe på å unngå straff. I dag blir de sett, deres handlinger kan dokumenteres og de kan bli stilt til ansvar.

Sivile i massegraver

Da Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj besøkte den frigjorte byen Izium forrige uke, gjentok han budskapet om at hans land og folk ville vinne krigen mot Russland. Men oppdagelsen av massegraver i utkanten av byen kastet mørke skygger over frigjøringsgleden. I følge ukrainske myndigheter skal det dreie seg om mer enn fire hundre døde, hovedsakelig sivile. Mange skal også ha tegn på at de ble torturert før de ble drept.

President Zelenskyj har opplyst at myndighetene er i ferd med å skaffe bevis for hva som har skjedd med de døde. Dette er mulig i dag. Ved hjelp av moderne DNA-teknologi kan eksperter identifisere de fleste, antagelig alle, som er blitt gravlagt utenfor Izium og andre steder i Ukraina. I løpet av de siste 25 årene har vi sett en revolusjon innen rettsmedisin og datateknologi som gir helt nye muligheter til å identifisere ofre for krigsforbrytelser selv etter at de ansvarlige har forsøkt å skjule forbrytelsen.

Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk mener man bør ta i bruk samme paragraf som da man åpnet for midlertidig asyl til flyktninger fra Balkan på 1990-tallet. 
Foto: Heiko Junge / NTB

Kan bli stilt til ansvar

De rettssakene som ble ført for Det internasjonale krigsforbrytertribunalet i Haag for det tidligere Jugoslavia, tok år og omfattet bare noen av dem som var ansvarlige for de mest alvorlige forbrytelsene. Men prosessen viste at krigsforbrytere kan bli stilt til ansvar. Rettssakene viste også at systematisk og grundig undersøkelse av bevismateriale kan gjøre det mulig å slå fast hva som har skjedd utover enhver tvil. I snart 30 år har Den internasjonale kommisjonen for savnede personer (ICMP) vært engasjert i å identifisere savnede personer som er ofre for konflikter, menneskerettighetsbrudd, naturkatastrofer, organisert kriminalitet og uregistrert migrasjon. ICMPs arbeid har gjort det mulig å identifisere 75 prosent av de 40.000 som var savnet etter krigene i det tidligere Jugoslavia.

Det viktigste nå er å hjelpe til med å koordinere innsatsen fra ulike institusjoner i Ukraina slik at identifiseringsarbeidet kan utføres effektivt og nøyaktig.

Antall savnede vil øke

Ukrainas myndigheter har bedt ICMP om å hjelpe til med å etablere et moderne og effektivt system for å identifisere alle dem som er savnet som følge av den russiske invasjonen. Ukraina har ekspertise og institusjoner for dette, men etter bare seks måneders krig er omfanget i Ukraina like stort som etter fire års krig i det tidligere Jugoslavia. Antall savnede i Ukraina vil etter all sannsynlighet bare øke. ICMP har allerede gitt støtte til Ukraina og er i ferd med å undertegne en samarbeidsavtale som vil gjøre det mulig å sette i verk et omfattende identifiseringsarbeid. I Haag har ICMP et DNA-laboratorium med kapasitet til å analysere ti tusenvis av gentester. Dette haster. Flere land, samt EU, har allerede lovet støtte. Men behovet er stort, og det trengs mer penger.

Derfor har ICMP henvendt seg til Norge med anmodning om økonomisk støtte. Slik støtte vil gjøre det mulig å komme i gang raskt. Det viktigste nå er å hjelpe til med å koordinere innsatsen fra ulike institusjoner i Ukraina slik at identifiseringsarbeidet kan utføres effektivt og nøyaktig. Selv i en så alvorlig og komplisert situasjon som den vi nå står overfor i Ukraina, er det mulig å skaffe til veie verifiserbar informasjon.

Forbrytelsene må straffes

Dessverre har vi også tidligere sett slike barbariske handlinger som vi nå er vitne til i Ukraina. Et trist eksempel er folkemordet i Srebrenica i 1995. Etter massakren på mer 8000 gutter og menn forsøkte de ansvarlige å skjule forbrytelsen ved å fjerne og gjemme likene. Det ble brukt gravemaskiner og lastebiler for å spre restene av de døde slik at de ikke skulle kunne bli identifisert. I løpet av de snart 30 år som er gått siden massakren fant sted, har ICMP identifisert mer enn 7000 av de 8000 som ble drept i Srebrenica, og takket være bevis, bl.a. fremlagt av ICMP, har Jugoslavia-domstolen kunnet stille forbryterne til ansvar.

De forbrytelsene som vi nå ser i det østlige Ukraina, må straffes. I dag er det mulig. Sannheten er ikke lenger det første offeret i en krig. På samme måte som Norge gav økonomisk støtte til ICMPs arbeid etter massakren i Srebrenica, er det mitt håp at Norge også vil støtte ICMPs innsats i Ukraina. Slik støtte vil gjøre det mulig å sikre sannhet og rettferdighet for ofrene i dag, noe som er en forutsetning for forsoning i fremtiden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt