Koptiske kvinner tvinges til konvertering

Tvangskonvertering er et fenomen som kan spores tilbake til romertiden, og har blitt brukt som et virkemiddel i krigføring, undertrykking og kolonisering. I moderne tid har vi sett eksempler på tvangskonvertering i Indonesia, Nigeria og på Balkan. Nylig rapporterte The Guardian om en bølge av tvangskonvertering i India, hvor både kristne og muslimer ble presset over til hinduismen.

Da den Egyptiske republikken ble grunnlagt i 1952 var det mange kristne som ikke følte seg hjemme i president Gamal Nassers pan-arabiske ambisjoner. Forholdet mellom den koptiske kirken og Egypts presidenter har siden da vært preget av mye usikkerhet og skiftende holdninger, noe som også har vært gjenspeilet i det egyptiske samfunnet. De kristne har siden da også vært ofre for undertrykking, overgrep, forfølgelse og terror.

Al-Sisi og kopterne

Den koptiske kirkes nåværende leder, pave Tawadros II, har aktivt støttet president Abdel Fattah al-Sisi, som har styrt Egypt siden 2014. De har sammen arbeidet for å bedre forholdet mellom muslimer og kristne gjennom felles uttalelser og initiativer. President al-Sisi har også gjort lovendringer for å bedre den juridiske statusen til de kristne, og mange koptere har utrykket støtte til regimet grunnet presidentens harde kamp mot landets islamistiske bevegelser.

Men til tross for at al-Sisi har gjort sitt beste for å framstille seg selv som en redningsmann for kopterne, utsettes Egypts kristne for grove overgrep. Det er som oftest når kopterne er ofre for opprør, massakre eller terrorisme at overgrepene blir meldt i vestlige medier. Noe som dessverre ikke får nok oppmerksomhet er den utbrede praksisen med tvangskonvertering.

Koptiske kvinner lider

Rapportene om tvangskonvertering som har kommet fra Egypt de siste årene, har blitt utarbeidet av organisasjoner som Open Doors, Coptic Solidarity, Aid Too the Church In Need og FNs høykommissær for flyktninger. Alle organisasjonene har tegnet et dystert bilde av situasjonen. Tvangskonvertering er ofte omtalt, hvor det da er noen hovedpunkter som kommer ofte fram.

For det første er tvangskonvertering et fenomen som nærmest utelukkende rammer koptiske kvinner. Prosessene rundt tvangskonvertering involverer bortføring, seksuelle overgrep og ofte tvangsekseskap. Ofrene kan variere i alder, men Agape Essam Girgis var kun 13 år gammel da hun i 2012 ble kidnappet og forsøkt konvertert. Hun var et av 550 tvangskonverterings-ofre som Association of Victims of Abduction and Enforced Disappearance registrerte mellom 2011 og 2013.

Kvinnene blir noen ganger voldtatt og impregnert, en bevisst strategi for at de skal føde barn som automatisk ikke er koptiske

—  Anders T. Lothe

For det andre er det klart at tvangskonverteringen er et virkemiddel for flere av Egypts islamistiske bevegelser. Rapporten «Jihad of the womb», fra 2020, understreker at landets salafi-bevegelse har brukt denne taktikken helt siden 1970-tallet. En anonym kilde som tidligere hadde medvirket til tvangskonvertering, uttalte til World Watch Monitor i 2017 at prosessene er svært utspekulerte og at koptiske kvinner ofte blir lurt i feller gjennom det de tror er vennskap eller romantiske forhold.

Kvinnene blir noen ganger voldtatt og gjort gravide, en bevisst strategi for at de skal føde barn som automatisk ikke er koptiske. Å få barn utenfor ekteskap er fortsatt tabubelagt i Egypt, og mange kvinner føler seg derfor presset til å konvertere ettersom at de kan bli utstøtt fra sin koptiske familie. Når konverteringen er gjennomfør blir deres offisielle ID-papirer (hvor religion er oppgitt) endret, og det er vanskelig å reversere dette når det først har skjedd.

Myndighetene tar ikke reelle grep

For det tredje er det åpenbart at tvangskonverteringen, og de medfølgende overgrepene, er lite prioritert av både det egyptiske rettsvesenet og egyptiske myndigheter. Rapporten «Hear her cries» fra 2015, hevder at politiet, spesielt på landsbygda, ofte er passive når bortføringer og overgrep blir anmeldt. Enkelte av kildene som uttalte seg til rapporten hevdet videre at politiet ofte vet hvor de bortførte kvinnene befinner seg, at politiet oppfordrer kvinnenes familie til stillhet, tar bestikkelser og at de i noen tilfeller samarbeider med kidnapperne.

Til tross for at al-Sisi har gjort sitt beste for å framstille seg selv som en redningsmann for kopterne, utsettes Egypts kristne for grove overgrep

—  Anders T. Lothe

Når det gjelder myndighetens holdninger til problemet kan det tolkes som at de er klar over situasjonen, men ikke har tatt reelle grep. Da den egyptiske viseministeren for menneskerettigheter, Laila Bahaaeldin, i 2015 uttalte seg i en FN-høring om minoriteters rettigheter i Egypt konstaterte hun at i nærmest alle bortførings- og tvangskonverteringssakene som var registrert det siste året var det snakk om koptiske jenter som hadde forelsket seg i muslimske menn og konvertert frivillig.

Dette er påstander kvinnens familier ofte blir møtt med. Det er ikke uvanlig at det dukker opp videoer av kvinnene på sosiale medier med erklæringer om konvertering. De bortførte kvinnene som blir satt fri bekrefter som oftest at disse erklæringene er iscenesatt og at de er tvunget til å gjennomføre dem.

Når kommer redningen?

Skal al-Sisi være presidenten som leder an i kampen mot islamistene må han få slutt på bortføringene, overgrepene og tvangskonverteringene Egypts kristne utsettes for. Lidelsene til de koptiske kvinnene, deres familier og de koptiske samfunnene fortjener mer også oppmerksomhet internasjonalt, også fra norske myndigheter.

Om ikke noe blir gjort vil dette problemet bare fortsetter i omfang og kopterne vil ende opp annenrangsborgere i et samfunn hvor overgrep, bortføring og tvangskonvertering er akseptert.

[ Terje Håkonsen: «IOC har til alle tider sportsvasket autoritære regimer. Jeg tror det er fordi IOC ligner et selv» ]