Det startet med en gullfisk

«Frivillig» er et ord jeg liker. Jeg glemmer aldri gleden jeg følte da jeg som barn fikk hjelpe til med å lime gullfisk i kortene på søndagsskolen. Videre ble det til bidrag i elevrådet på skolen, arbeid i ungdomsklubben, toalettvask og kaffekoking på menighetshuset. Alt dette gjorde jeg mest fordi det var gøy, og ikke minst fordi jeg fikk anerkjennelse og ros når jeg gjorde det.

Forskning viser at de som engasjerer seg som frivillige scorer høyere på lykkeskalaen enn andre, fordi det er meningsfylt, sosialt og givende. I år feires Frivillighetens år 2022 i Norge. Både kongehus og politikere løfter fram den verdien det er, både for oss selv og våre omgivelser, at vi engasjerer oss i frivillig arbeid.

Guds rikes sak ble min sak

For min del har frivilligheten også fått en dypere dimensjon. Den dagen jeg som ungdom bestemte meg for at jeg ville gjøre det som var Guds vilje, istedenfor å følge min egen egoistiske vilje, begynte jeg å granske mine egne motiver for hvorfor jeg ville jobbe frivillig.

Det førte ikke til viljeløshet og uvirksomhet, tvert imot. Men i stedet for å være drevet av hva som var bra for meg, så ble motivasjonen å finne hva jeg kunne gjøre for å hjelpe andre. Paulus skriver at det er Gud som virker i oss, både til å ville og til å gjennomføre. Måten jeg opplevde dette på var at jeg begynte å se behov rundt meg, og jeg fikk tanker om hvordan jeg kunne være med å fylle de behovene.

Når man brenner for noe, så får man også gjerne noe gjort. For mitt vedkommende var det altså Guds rikes sak som ble min sak. «Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» sier Jesus i lignelsen. Og de gode, uegennyttige livsanvisninger Jesus gir oss, er drivkraften bak at unge og gamle i trossamfunn over hele landet finner tid, krefter og penger til å stille opp for det kristne fellesskapet.

Avhenger av politisk vilje

Frivilligheten har lagt to krevende år bak seg, men den ligger i hjertet av vår kultur. Mange nordmenn engasjerer seg i sine hjertesaker, selvsagt med ulik inspirasjon og motivasjon. Over halvparten av Norges befolkning over 15 år har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året. Dette er likevel en markant nedgang fra året før. Det koster noe å løfte blikket ut over sine egne behov, kanskje særlig i krevende tider. Men nettopp nå er det behov for at frivilligheten mobiliserer.

Det heter seg at lysten driver verket. Derfor er en fri og uavhengig frivillig sektor essensiell for at folk skal ønske å engasjere seg også i framtiden. Denne uken ble Læringskonferansen gjennomført, som en innledning på Frivillighetens år 2022. Styreleder Hege Irene Fossum (VOFO) åpnet med å fortelle at hennes karriere som frivillig faktisk startet på søndagsskolen. Videre ga konferansen et innblikk i noe av det mangfoldige arbeidet som gjøres i frivillighets-Norge.

Når man brenner for noe, så får man også gjerne noe gjort. For mitt vedkommende var det altså Guds rikes sak som ble min sak

—  Berit Hustad Nilsen

Jo mer penger man har, dess mer kan man utrette, påpekte debattleder Erik Wold. Og nettopp muligheten for å kunne finansiere og bidra til sine hjertesaker avhenger av politikernes tillit og vilje til å finne gode løsninger. Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, understreket at frivilligheten både har erfaring og ideer, og ønsker å bidra til å løse samfunnets behov. Ved at myndighetene viser tillit og legger til rette for smidige løsninger, kan organisasjonene forvalte både midler og ressurser på en best mulig måte.

Den største gleden du kan ha

Alle disse tusener av hender, føtter og hjerter som bidrar for å støtte opp under frivilligheten utgjør en enorm ressurs i samfunnet. SSBs satellittregnskap for frivillig sektor 2020, anslår at den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene tilsvarer 142.000 årsverk. Den samme rapporten angir at frivillig arbeid årlig bidrar med en verdiskapning tilsvarende svimlende 78 milliarder.

Uansett hvilken motivasjon som ligger bak, så er det altså både et samfunnsøkonomisk plussregnskap og en personlig gevinst å bidra med frivillig innsats. Den største gleden du kan ha – det er å gjøre andre glad. Godt nytt frivillighetsår.

[ Anita Reitan fant troen for fem år siden: Skal jeg sørge eller feire at jeg ble kristen? ]