Kan pandemien redde demokratiet?

Sett at dette er fremtiden:

Året 2031 avsluttes med nyttårsball i Det hvite hus. Blant President Ivanka Trumps gjester er presidentene Vladimir Putin og Xi Jinping fra Russland og Kina, som begge var nære venner av hennes far – mannen som endret det amerikanske valgsystemet slik at presidenten kun kan velges i hans egen blodlinje.

Etter at gallamiddagen er unnagjort, samles de tre presidentene i det ovale kontoret der en blek og rødhåret mann venter på dem.

«En plattform som hersker over alle,» sier Mark Zuckerberg. «En plattform som finner dem. En plattform som henter dem, og i mørket binder dem.»

Facebook-sjefens metadollar er verdens mest brukte valuta, og facebørsen omsetter flere verdier enn børsene i Frankfurt, London, Tokyo, New York og Shanghai til sammen.

«Skål,» sier Ivanka. «For demokratiet, som forlot oss etter 2500 år.»

Hun har sin fars små hender.

«Det var moro så lenge det varte, si!» Putin tømmer fløyteglasset i en støyt og kaster det over skulderen.

«Jeg kommer til å savne en verdig motstander,» smiler Xi.

«Men på et tidspunkt må de voksne ta ansvar,» avslutter Zuckerberg.

Merkesteinene flytter seg raskt

Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Om noen for ti år siden hadde sagt at i 2021 skulle det skje et kuppforsøk i USA der en folkemengde stormet Kongressbygningen, ville vedkommende blitt møtt med overbærende smil.

Hva blir det neste: At en pandemi stenger verden ned, eller at en revolusjon i genteknologi innebærer at vi kan produsere nye vaksiner i løpet av bare noen måneder? De mentale merkesteinene flytter seg raskt: Ting vi så på som science fiction er i dag like hverdagslige som teamsmøtene på jobben.

Det er nordmenns natur å tenke at verden er ustabil, men her hjemme ligger demokratiet fast. Det er lett å glemme at vi er sårbare. Nordmenn som levde i mellomkrigstiden visste som kjent ikke at det het mellomkrigstiden før de oppdaget, slik mine foreldre gjorde niende april, fremmede soldater i gatene.

Kun en tredjedel av verdens befolkning lever i dag i stater med fungerende eller delvis fungerende demokratisk styresett.

—  Aage Storm Borchgrevink

Demokratiets retrett

Alle indekser tyder på at demokratiet har vært i retrett siden 2001 da krigen mot terror startet. Finanskrisen i 2008 og den økonomiske suksessen til Kina og Russland, viste at mens autoritære stater leverte vekst og stabilitet (i alle fall tilsynelatende), hersket kaos i USA og EU. Hvis demokratiet fører til fattigdom og utrygghet, hva er vitsen?

Det siste tiåret har vært preget av økende demokratisk erosjon, selv innad i EU og USA. Kun en tredjedel av verdens befolkning lever i dag i stater med fungerende eller delvis fungerende demokratisk styresett.

De gamle totalitære statene har ikke vendt tilbake, men stadig flere mennesker lever i stater som på overflaten er demokratiske, men der myndighetene kontrollerer valg, rettsvesen og media. «Styrt demokrati», som en av Putins spindoktorer kalte det.

[ Anja Bakken Riise ser for seg en fremtid uten personbil ]

Fremveksten av en rikmannselite

En hovedårsak til demokratiets krise er ulikhet. Mens de økonomiske forskjellene mellom stater har blitt mindre, ikke minst på grunn av veksten i Kina, øker forskjellene innad i land. USA er en versting, men Russland er enda verre. Økende ulikhet preger også Kina.

Pandemien har forsterket en tretti år gammel tendens: Rikdommen samler seg helt på toppen. Det er de aller rikeste som øker sin andel av kaken, blant annet ved hjelp av skatteparadiser.

Om lag en halv million mennesker, under en promille av verdens befolkning, eier 11 prosent av jordens rikdom. På toppen av hierarkiet er det noen hundre dollarmilliardærer, og deres andel av kaka har tredoblet seg fra 1995 til i dag, ifølge World Inequality Lab.

Fremveksten av en rikmannselite er dårlige nyheter for demokratiet. Pengemakt infiltrerer politiske partier, vrir seg unna skatt og demokratisk kontroll – og står bak autoritære populister.

I USA har Høyesterett avgjort at å begrense finansiering av valgkamp strider mot ytringsfriheten. Resultatet er at de rikeste har enorm innflytelse siden politikerne må være lojale til sine velgjørere. Da blir det vanskelig å skattlegge de rikeste og drive klimapolitikk.

Enhver autoritær leder med respekt for seg selv har i dag trollfabrikker og bot-armeer i sin tjeneste.

—  Aage Storm Borchgrevink

Falske nyheter og propaganda

En annen årsak til demokratisk forvitring er sosiale medier. I sin tale i Oslo 10. desember beskrev Nobelprisvinner Maria Ressa fra Filippinene hvordan Facebooks forretningsmodell er i strid med demokratiet.

Ved å unnlate å redigere vekk løgn, og styre innhold til brukeren for å skape maksimalt engasjement, gir plattformen opphav til konspirasjonsteorier og raseri. Sosiale medier blir derfor brukt av mektige aktører. Falske nyheter og propaganda undergraver fundamentet i demokratiske samfunn: Ideen om fakta.

«Uten fakta kan du ikke ha sannhet,» sa Ressa. «Uten sannhet kan du ikke ha tillit. Uten tillit kan du ikke ha … demokrati.»

Igjen er USA et eksempel på hvordan fakta undergraves og konspirasjonsteorier, som at presidentvalget i 2020 ble «stjålet» fra Donald Trump, sprer seg. Angrep på fakta innebærer at samfunn polariseres og demokratiet trues. Enhver autoritær leder med respekt for seg selv har i dag trollfabrikker og bot-armeer i sin tjeneste.

Så da ligger vel alt til rette for at diktatorene skåler for demokratiets død i 2031?

Klimakrisen og pandemien stiller verden overfor utfordringer som ikke kan løses med trollfabrikker.

—  Aage Storm Borchgrevink

Pandemien endrer spillet

Men livet er ikke bare enkelt for autoritære ledere, heller. Klimakrisen og pandemien stiller verden overfor utfordringer som ikke kan løses med trollfabrikker.

Myten om at demokratier er for puslete til å takle kriser, dukket opp igjen i pandemiens første år. Særlig Kina fremmet forestillingen om at demokratier var dårlig rustet til å håndtere covid-19. En kinesisk avis uttrykte at vestlige land «maktet ikke å hindre viruset i å spre seg ... på grunn av deres styresett.»

Kina lyktes med å redde økonomien og få kontroll over viruset, men underrapporterte samtidig dødsfall. Andre autoritære stater har hatt langt større problemer. Statistikk viser at selv om demokratier har rapportert flere dødsfall fra covid-19, har autoritære stater hatt høyere overdødelighet (NCBI).

Demokratier er dyktigere

Offisielt har for eksempel Russland mistet nesten 250 tusen mennesker i pandemien. Et høyt antall, selv for en befolkning på 140 millioner. Men i samme periode har overdødeligheten vært på hele 810 tusen mennesker (The Moscow Times). Dette tallet viser hvilken katastrofe covid-19 i realiteten har vært for russerne.

Russland har promotert vaksineskepsis i andre land, men det største offeret ble landets egne borgere, som i liten grad vaksinerte seg. Det er kanskje ikke så rart at Putin truer med krig denne vinteren: En ytre fiende kan trekke oppmerksomheten vekk fra vanskene hjemme.

[ Petter Bae Brandtzæg: «Om ti år har du en robot som venn» ]

Etter hvert som pandemien går inn i sitt tredje år, blir det tydelig at ideen om at demokrati svikter i kriser heller ikke stemmer denne gang. Ikke bare er dødeligheten lavere, men demokratier er også dyktigere til å få innbyggerne til å følge smittevernregler og lindre sosiale omkostninger.

Klimakrisen vil prege folks hverdag i tiden fremover. Folk vil kreve handling. Med Kina som mulig unntak, er det få autoritære stater som ser ut til å levere god klimapolitikk. Autoritære ledere som klamrer seg til klimaskepsis og fossilpolitikk kan etter hvert få betydelige problemer.

Sosiologer i Russland beskriver et økende gap mellom en befolkning som er lei av korrupsjon og menneskerettighetsbrudd, og myndigheter som blir stadig mer autoritære

—  Aage Storm Borchgrevink

Sprekker i den autoritære muren

Mange autoritære ledere legitimerer seg med nasjonalisme og konservativ ideologi. Kamp mot vestlig individualisme, såkalt «kanselleringskultur» og «kjønnsideologi» har vært en gjenganger hos populistiske ledere verden over. Men hvor godt funker det å male homofanden på veggen?

I Polen har de høyrepopulistiske myndighetene tilslutning fra rundt tretti prosent av velgerne, mens de demokratiske opposisjonspartiene har opp mot femti prosent. Også Ungarns sterke mann, statsminister Viktor Orbán, ligger bak på meningsmålingene før valget i vinter. Å skylde på flyktninger, Pride-parader og Brüssel kan funke en stund, men myndighetene må levere mer enn det.

Sosiologer i Russland beskriver et økende gap mellom en befolkning som er lei av korrupsjon og menneskerettighetsbrudd, og myndigheter som blir stadig mer autoritære. Russland er et stadig mer normalt samfunn, sier forskeren Jekatarina Sjulman, under et stadig mer abnormalt styre. De brutale reaksjonene mot opposisjonen er et symptom på økende legitimitetskrise for Putins stat.

Også i Kina, kanskje den mest vellykte autoritære stat i moderne historie, er folks holdninger til myndighetene ambivalente, ifølge en grundig analyse av sosial medier fra Harvard. Kinas omfattende kampanje mot demokratiet har gjort folk skeptiske, men har ikke økt støtten til kommunistpartiet.

Håpet om demokratiets renessanse

Så kanskje ser fremtiden i stedet slik ut:

Året 2031 avsluttes med en sammenhengende folkefest på gata fra Tokyo til San Francisco. På livestreamen gratulerer folk hverandre med demokratiets renessanse.

«Takk til de modige politikerne som stanset hvitvasking og skatteflukt via skatteparadis,» skåler en kineser. «Dermed fikk folk verden over tilbakeført enorme summer som var stjålet av korrupte rikmannseliter.»

Det norske oljefondets ikke ubetydelige bidrag var å slutte å kjøpe aksjer i korrupte selskaper på begynnelsen av 2020-tallet.

En inder utbringer neste skål.

«Takk til aktivistene som gikk til domstolene og brøt opp monopolene til Facebook og de andre store teknologiselskapene!»

Til slutt er turen kommet til en brasilianer.

«Pandemien viste oss at ingen er trygg før alle er trygge. Den lærdommen bidro til å redde folkestyret.»

Mitt nyttårsønske

Jeg vet hvilken versjon av fremtiden jeg foretrekker. Men om pandemien skal redde demokratiet, må rike land utvise solidaritet. Mitt nyttårsønske er derfor at Norge, sammen med blant annet Tyskland og Storbritannia, gir fattige land tilgang til vaksinepatenter, etter å ha blokkert dette i Verdens handelsorganisasjon siden høsten 2020.

[ Bruker droner som kirkevakt ]