«Lukkede trossamfunn» er et religionsfiendtlig begrep

Berit Hustad Nilsen

Styreleder og informasjonsansvarlig i Brunstad Christian Church

Begrepet «lukkede trossamfunn» er noe alle har hørt om, men ingen helt kan forklare hva betyr. Dette er både et personlig dilemma for meg, og det er noe jeg mener samfunnet vårt trenger å reflektere over.

Med jevne mellomrom er åpenhet og lukkethet i trossamfunnene oppe til diskusjon, både i politikken og i mediene. Uten at noen kan si helt klart hvem som er innenfor og utenfor «det gode selskap». Denne høsten kommer det en serie med tre programmer på NRK Brennpunkt om såkalte «lukkede trossamfunn». BCC er et av dem.

Ingen god definisjon

Google gir bare et halvhjertet svar på hva et lukket trossamfunn egentlig er. Miljøer som Hjelpekilden og Human-Etisk Forbund gir sine beskrivelser, slik jeg ser det er vel ingen av disse organisasjoner i stand til å vurdere helt objektivt hvem som passer i hvilken kategori her.

Vi er så heldige at vi bor i et livssynsåpent demokrati. Det handler om å anerkjenne menneskers livssyn og at myndighetene skal understøtte dette. Det opplever jeg at vi er flinke til her i landet, og vi heier på utvikling hos hverandre.

På min leting etter en definisjon på «lukket trossamfunn», finner jeg heller ingen beskrivelse i trossamfunnsloven. Det ser ikke ut til å være et begrep som brukes for å plassere religiøs virksomhet i samfunnet vårt. I trossamfunnsloven står det imidlertid mye om hva det livssynsåpne samfunnet er, og hvordan staten ikke skal forskjellsbehandle noen på grunn av tro.

LES OGSÅ: Berit Hustad Nilsen: Hvis Skien kommune vil endre menneskerettighetene, må de ta det med Europarådet

Medier og myndigheter

Loven stiller krav til åpenhet og innsyn; informasjon om økonomi og virksomhet skal være åpent tilgjengelig. Og intensjonen med loven er å ha god dialog med trossamfunnene. Tidligere i vår reagerte tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) på at de som søker å innskrenke tilskuddsordningen, også ødelegger den gjensidige åpenheten mellom trossamfunn og stat.

Myndighetenes oppgave er å ha tilsyn med trossamfunnene, og sikre god dialog. Medienes oppgave er å utfordre makt og påpeke kritikkverdige forhold, også i religiøse sammenhenger. Men dersom politikere og medier stiller seg på tvers av lovens intensjon, og selv blir en maktfaktor som påfører trossamfunnene stigmatiserende merkelapper, så er det ikke mange som får lyst til å åpne seg og fortelle om sin tro.

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, vet hva hun snakker om. Som hun påpekte i Vårt Land tidligere i høst: «dersom kritikk utenfra oppfattes som kunnskapsløs og dømmende, framfor informert og konstruktiv, kan det resultere i at grupper lukker seg.»

Religionsfiendtlig og fordomsfullt

Siden den nevnte Brennpunkt-episoden fortsatt ikke er sendt, vet vi ikke hvordan det ender denne gangen. Men det ser ut til at BCC igjen vil fremstilles nettopp som et lukket trossamfunn, på utsiden av det norske samfunnet og kulturen.

Å bruke uttrykket «lukkede trossamfunn» er å utøve stor definisjonsmakt over en annen gruppe mennesker. Jeg oppfatter det som religionsfiendtlig og fordomsfullt, og synes ikke det er verdig å stigmatisere fellesskap av troende mennesker på det viset. Når politikerne våre har definert kravene til åpenhet i loven, hvem er det da som har makt til å utvide kontrollspennet? Hvem skal vurdere hva som er åpent nok?

LES OGSÅ: Slik mener BCC at de ble svertet av tidligere Mossad-agenter

Hvor er listen?

Det å ha et trosgrunnlag og et formål som sier noe om hva som er grunnlaget for det kristne fellesskapet er ikke å være lukket. Det er å ta ansvar. Det gjør at de ulike trossamfunnene har løftekraft til å drive sin samfunnsnyttige virksomhet. En stor del av den frivillige innsatsen i landet vårt ytes nettopp i trossamfunnene. Barn, unge og eldre blir vist omsorg, og får rusfrie, gode fritidstilbud, noe som igjen forebygger ensomhet og lediggang.

At alle regnskaper publiseres åpent, at barnas rettigheter og menneskerettighetene holdes høyt, at vi jobber for er å være et godt sted for medlemmene, er tydeligvis ikke nok når den såkalte lukketheten diskuteres. Det er heller ikke en diskusjon jeg er invitert inn i. Jeg er styreleder for en organisasjon med nesten 9.000 medlemmer som har havnet på en liste som ingen har, og som ingen vil stå på. Derfor spør jeg: hvor er listen, og hvem kan redigere den?

LES MER:

• Nytt Ap-program: Kontroll med trossamfunn er «viktige offentlige oppgaver»

• Vil nekte statsstøtte til trossamfunn som truer med helvete: – Useriøst, mener biskop

• Strammar inn: Moskear som veit dei mottek støtte frå totalitære islamske statar, skal bli nekta offentleg støtte

---

Fakta:

---