Verdidebatt

Handler det bare om musikken?

Med sekulariseringen følger en trend der vi dyrker enkeltmennesker fremfor Gud. Å tonesette avdødes liv vil for mange være viktigere enn at musikken skal ha en kristen kontekst.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Magnus M. Myhre

Domkantor Molde domkirke

Under overskriften «Stadig flere nordmenn velger privat begravelse» kommer en konklusjon man er godt vant til å høre; At musikk som avdøde og gjenlevende hadde et forhold til ikke kan spilles i kirken er kjempetrist. Derfor bytter mange pårørende fra kirkelig til personlig seremoni.

Hvis man ser dette utsagnet helt isolert, så virker det både riktig og fornuftig, og jeg har stor forståelse for at dette er en helt reell opplevelse mange har. Som kantor kjenner jeg på et stort ansvar for at menneskers møte med kirken blir så godt som mulig. Imidlertid er det en nyansering som alltid mangler når denne problemstillingen kommer på banen, og som alltid vil plassere musikken som hovedsynder. En god dialog rundt hvordan våre kirkelige handlinger oppleves, forutsetter etter min mening et videre blikk.

LES OGSÅ: Kirkemusikere blir utdannet i musikk ingen vil ha. Nordmenn Foretrekker «You raise me up»

Musikkens funksjon

En kirkelig handling består av ulike elementer. Det leses tekster som er hentet fra Bibelen, ikke en hvilken som helst diktsamling. Vi ber til Den Treenige Gud, ikke en hvilken som helst annen gud. Og så har vi kirkemusikken, som på mange måter og i mange fasetter forsøker å bygge opp under tekster og bønner, og fargelegge innholdet i handlingen.

På samme måte som disse har også musikken en retning og kontekst. Omtrent fra tidenes morgen har musikk vært blant de viktigste faktorene i ulike menneskelige riter, og jeg våger å påstå at gravferd og sorgbearbeidelse står i særklasse når det gjelder musikkens betydning. Her har musikken flere ulike funksjoner: Den befester tilknytningen til avdøde. Den løfter frem og hyller avdødes liv. Den hjelper de pårørende å uttrykke sorgen. Den kan hjelpe pårørende med å reorientere seg til en ny tilværelse uten avdøde. Og sist men ikke minst bidrar musikken til å styrke tro, bønner og å plassere gravferden inn i en hellig kontekst.

Sekularisering av kirken

Et markant trekk i vårt samfunn, som også vises tydelig i media, er individfokus og «idoldyrking». I forlengelsen av sekulariseringen følger en trend der vi nå gjerne dyrker enkeltmennesker fremfor Gud, og denne trenden vil naturlig nok også påvirke kirkelige handlinger. Av alle de nevnte funksjonene musikken kan ha, så vil det å hylle og tonesette avdødes liv for mange være langt viktigere enn å tenke musikken inn i en tydelig kristen kontekst.

Det forekommer også at pårørende spør om man ikke kan droppe bibellesningene, eller bønnene. Dette er for det første noe som vil være totalt uaktuelt for kirken å gå med på. For det andre vil som regel ikke noen tekster fra eller til eller et Fadervår ha den samme følelsesmessige betydningen som musikken har for pårørende. Derfor blir heller ikke disse tingene problematisert i like stor grad.

De utfordringene som løftes frem i forbindelse med gravferd handler derfor ikke om musikken i seg selv, men om en generell sekularisering i møte med kirkelige handlinger. Og dette blir mest tydelig og sårbart når det kommer til musikken, fordi denne er et så kraftfullt medium som berører så mange følelser og er så personlig fundert.

LES OGSÅ: Mener Utøya fikk nordmenn til å velge friere begravelser: – Vi er vitne til et generasjonsskifte

Kirkemusikkens egenart

Det påligger meg som kantor et stort ansvar i å unngå at pårørende opplever fremmedgjøring i møte musikken. Vi bør alltid bestrebe oss på å gi rom for et bredt mangfold av stiler og uttrykk, og ha en dialog rundt dette slik at opplevelsen blir god. Men vi kommer aldri bort fra det faktumet at kirkens musikk har en egen dimensjon, på lik linje med det leste ord og den kristne forkynnelse. For at samtalen omkring disse vanskelige tingene skal bli redelig og konstruktiv, mener jeg at vi må se denne større sammenhengen, og bevare respekten for den egenarten musikken i kirkerommet har.

LES MER:

«Det viktigste kirken gjorde etter 22. juli var å åpne dørene»

«Det holdes for mange kirkekonserter, det lider gudstjenestene under»

Kirkelige begravelser mister oppslutning

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt