Verdidebatt

Dyrking reduserer matkasting

Den hagebonde som har degget for en kravstor tomatplante gjennom hele sesongen, kaster garantert ikke én eneste tomat med lett hjerte!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tonje Waaktaar Gamst

Redaktør i Norsk Hagetidend, som utgis av Det norske hageselskap

I fjor høst fikk nasjonen matsjokk. NRKs serie om mengden av mat som kastes, og årsakene til en slik ulykkelig praksis, har skapt engasjement og sinne. Så lenge det varer.

Hagebønders svenneprøve

Det norske hageselskap har vært kunnskapsleverandør og inspirator innen hagebruk gjennom mer enn 135 år. Og høres det kun ut som en hobby, som ikke har verdi ut over den enkeltes hageglede, så tenk om igjen!

Tomatdyrking er mange hagebønders selvvalgte svenneprøve, men ikke nødvendigvis Hageselskapets anbefaling for en nybegynner i kjøkkenhagen. For tomatdrømmen er ingen lettvint øvelse. Det vet alle som har sådd inne, sørget for «mykje lys og varme», priklet, pottet opp, vannet, plantet ut, vannet, knepet tjuvskudd, gjødslet, vannet, bundet opp planter og vannet. Den som kan høste fra egen avling etter en slik sesonginnsats, kaster garantert ikke en eneste tomat fordi den måtte ha en avvikende fasong eller en flekk på tomatskinnet. For, som tv-serien viste, kan skinnet bedra.

LES OGSÅ: Matforsker vil mat-dekadensen til livs – mener folk må gjenvinne ærefrykten

Viktig innsikt

Hageselskapets hagelag landet over lærer medlemmer, og andre interesserte, å dyrke mat til eget bruk. Og det er mange! Dermed blir vi også en del av en nasjonal beredskap, som holder viktig kunnskap levende. Men, det må legges til rette for arealer til dyrking for den som ikke eier en tradisjonell hage eller balkong. Lykken kan gro i en pallekarm eller to, men køene er for lange til en hageparsell. Gleden ved å dyrke gir også en viktig innsikt, økt forståelse og respekt for arbeidet som ligger bak landbrukets matproduksjon. Hos ivrige amatørbønder kan en profesjonell bonde saktens høste respekt og empati.

Vi har smakt på utfordringene ved klimatiske tumulter, for mye og for lite vann, griffelråte og lukeutløst ryggverk. Det gir økt respekt for jord, mat og matproduksjon. Og en frykt for konsekvenser av vår livsførsel, som vi trolig ikke glemmer igjen så fort.

LES OGSÅ: Klimakamp midt i matfatet: Det er forskjell på å spise tomat i Finnmark og på Jæren

LES OGSÅ: Geriljagartner: – By-folk og bønder må gå sammen om å ta maten tilbake

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt