Misdannelser er ikke kjønnspluralisme

Fred Andersen

Pensjonert allmennlege, MD PhD.

Elisabeth Meling har i Dagen 17. oktober og Vårt Land 24. oktober et leserinnlegg knyttet til kjønnsuttrykk hos personer med genitale misdannelser. Det er en gjentakelse av feilinformasjon vi ofte ser fra transbevegelsens side i et forsøk på å knytte kjønnsinkongruens til anatomiske realiteter.

I desember 2018 var medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening i en leder ute med tilsvarende argumentasjon under overskriften «Ikke begge. Alle kjønn.» Lederen var, som Elisabeth Melings leserinnlegg, uten viktig informasjon om årsak og forekomst av anatomiske misdannelser i kjønnsorganene hos mennesket og ble brukt som dokumentasjon på en biologisk kjønnspluralisme. Tidsskriftet ga heldigvis i ettertid anledning til å korrigere den uheldige vinklingen lederartikkelen i utgangspunktet hadde fått.

Tilstanden er sjelden

Misdannelser i menneskelige kjønnsorganer har vært kjent gjennom hele menneskehetens historie. Tilstanden er sjelden og forekommer kun i 1 av 5.000 fødsler (0,2 promille). I Norge fødes mellom 10 og 12 barn med slike misdannelser hvert år. Det er først de senere årene den bakenforliggende årsak til misdannelsene gradvis avdekkes idet det er identifisert epigenetiske mutasjoner i markører for dannelsen av anatomiske kjennetegn for kjønn (SRY-genet). Dette genet er lokalisert til Y-kromosomet (det mannlige kjønnskromosomet) og kan kode for flere forskjellige varianter av anatomiske kjønnsmisdannelser.

Ikke biologisk bevis for kjønnsmangfold

Det dreier seg altså om en veldokumentert biologisk funksjonshemning som i de aller fleste tilfeller vil kreve kirurgiske behandlinger for å bedre den urogenitale funksjonen til pasienten. Det er ganske utrolig at man fra transbevegelsens side vil skyve denne gruppen hardt rammede mennesker med anatomisk misdannelser i indre og ytre kjønnsorganer foran seg som et slags biologisk bevis på egen ideologi om kjønnsmangfold. Det er definitivt ikke fra denne lille gruppen (maks 700-800 personer totalt i Norge) kravet om kjønnspluralisme kommer. Enda mer bemerkelsesverdig er det at man velger å gå til de jødiske apokryfe skrifter for å finne en slags dekning for at Bibelen også er vel kjent med og aksepterer kjønnsmangfold. Det er ikke ofte man ser jødisk ideologi og religiøsitet brukt som sannhetsvitne fra den siden av vårt politiske landskap.

LES OGSÅ: Ber kirken droppe herre- og dametoalett

Utelater tre fotnoter

Når det gjelder Melings henvisninger til Det nye testamentet Matt 19,12 er gjengivelsen hentet fra dr Norvald Yri med fleres oversettelse fra 1997, men den utelater tre fotnoter som forklarer hva grunnteksten her har ment med evnukker. Disse tre fotnotene snur helt om på Melings tolkning av Matt 19,12 og gjør at teksten sammenfaller innholdsmessig med Bibelselskapets oversettelse fra 1985. Ifølge herværende teolog handler Jesu ord i denne teksten om de som ikke bør gifte seg fordi de * er uten trang til ekteskapelig samliv. ** er kastrerte/sterilisert. *** gir frivillig avkall på ekteskapelig samliv. Her omtaler Jesus ulykkelige mennesker med en medfødt funksjonshemning. Jesu ord holder altså stor avstand til Fri's ideologi.

LES MER:

• Lærer fikk sparken da han nektet å kalle elev for «han»

• Ekstremismen ødelegger for etiske debatter rundt kjønnsskifte

• Samarbeidet mellom prostituerte og skeive blir tettere