Når er det lurt å holde kjeft?

Må innrømme jeg ikke har så mye til overs for Dr. Phils TV-show i USA, der han presenterer mennesker med problemer for publikum og fjernsyn, men joda, jeg kikker nå og da på opptak som ligger på YouTube allikevel.

En ting Dr. Phil ofte sier er noe fritt oversatt omtrent dette: «Min far sa alltid at du aldri skal gi fra deg en god anledning til å holde kjeft.» Det er et godt råd egentlig, men samtidig har jeg fundert på: Hva er egentlig en god anledning til å holde kjeft?

Prins Abhaya

Siden jeg sysler med buddhisme, er det naturlig for meg å kikke etter om Buddha skal ha gitt noen tips her. Og da dukket det opp en historie i de hellige buddhistiske tekster om en prins Abhaya. Han ville sette Buddha fast med å stille ham et lurespørsmål. Nå vet jeg ikke om noen som klarte det mesterstykket, og absolutt ikke Abhaya. Det endte med at Buddha fortalte ham når det var smart å si noe og når det var smart å holde kjeft. Og da fant jeg også svaret på det jeg funderte på i det Dr. Phil sa.

At det er lurt å holde kjeft med løgn og fanteri og sladder og bakvaskelser og slikt, gidder ikke Buddha engang nevne for Abhaya. Og det sier seg vel selv for oss også. Ganske vanlig folkeskikk, spør du meg. Men ellers med alt det andre som sies? Når er det lurt å holde kjeft? Og når er det lurt å si noe? La oss se hva Buddha sa til det.

Når er det lurt å holde kjeft?

Sett at du vet noe er sant og i samsvar med realitetene, da sier Buddha at man ikke skal si noe hvis dette ikke fører fram til noe godt fordi andre ikke vil like å høre dette. Det samme hvis du vet at noe er usant og ikke i samsvar med realitetene. Sagt på en annen måte: Forstår du at den du prater med ikke er villig til å lytte til fornuft, da er det like greit å ikke si noe. Det fører ikke fram allikevel.

Så for Buddha er første betingelse for å holde kjeft, at man forstår at det man kan si ikke vil føre til noe godt uansett. Tenk om dette hadde blitt etterfulgt i de mange kommentarfelt på internett. Da hadde nok mange blitt langt kortere enn det stygge året noen ser ut til å bli, men samtidig langt mer behagelige.

Når er det lurt å holde kjeft en stund før man sier noe?

Men så har du situasjoner der du vet hva som er sant eller usant og i samsvar eller ikke i samsvar med realitetene, og forstår at det vil være godt for den du prater med å vite dette selv om vedkommende ikke vil høre etter.

Det er klart at det nytter ikke å fortelle ting til en person som ikke vil lytte til det du har å si – selv om du veldig godt forstår at denne personen absolutt vil ha godt av å høre dette og nok vil innse det også med tiden.

I slike tilfeller sier Buddha at da sier du ikke noe, men du ser an tid og sted for å fortelle dette en annen gang. Det gjør du selvsagt fordi du har omsorg for denne personen, som du selvsagt bør ha for alle du prater med. Også når det er lurt ikke å si noe i det hele tatt noen gang.

Så når er det lurt å si noe?

Du har sikkert allerede gjettet det. Buddha sier at det er lurt å si noe når du vet hva som er sant eller usant og i samsvar eller ikke i samsvar med realitetene og den du prater med vil sette pris på å få høre det, og det da fører til noe godt.

Temmelig innlysende vil du kanskje si? Tja, hvis det er så innlysende, hvorfor sier vi da at ord er farlige og tungen et våpen? Hvorfor må kommentarfelt modereres? Hvorfor skader vi hverandre med ord?

Ganske enkelt fordi vi ikke vet når det er lurt å holde kjeft.

Skulle du få lyst til å lese historien om prins Abhaya, så finnes den oversatt til norsk av Kåre A. Lie og tilgjengelig her: http://dhamma.priv.no/mn58.htm