Et nasjonaljubileum for fremtiden

I en artikkelrunde i Vårt Land (30.3-05.04) blir det stilt flere kritiske spørsmål ved hvordan tusenårsjubileet for slaget ved Stiklestad kommer til å bli feiret. Jubileumsmarkeringer, og spesielt de som er tilknyttet et nasjonalt perspektiv, står alltid i fare for å fremstå ekskluderende og mytedyrkende.

I dagens politiske klima, hvor man både nasjonalt og internasjonalt ser en økning i nasjonalistiske strømninger, er dette selvsagt krevende. Vår inngang til arbeidet med 2030 er imidlertid følgende: et nasjonalt jubileum gir en mulighet til å utfordre denne tendensen. Det er en enestående anledning til å sette søkelys på kompleksiteten som ligger både i nasjonsbegrepet og historien om Norge. Samtidig er det en særegen sjanse til å invitere hele landet til en dialog om nasjon, samfunn, verdier og identitet. En slik samtale om hva Norge har vært, er og bør være, er motvekten til en endimensjonal og forenklet nasjonal fortelling. I kraft av det vil den også være en viktig motstemme i det stadig flere kaller nasjonalismens tid.

Rom for uenighet

Nasjonaljubileet 2030 vil foregå i et norsk samfunn i stor endring. Slike prosesser er utfordrende og skaper et behov for kunnskap, dialog og felles opplevelser på alle samfunnsnivåer. Vår ambisjon er å kombinere kulturarv med et tydelig fremtidsperspektiv, og å skape et kunnskapsbasert og inkluderende jubileum som bidrar til et livskraftig samfunn, bevisst på sitt verdigrunnlag. Med livskraftig mener vi et samfunn med dype historiske røtter, i stadig utvikling, med blikket rettet fremover og kjennetegnet av aktivt medborgerskap. Et velfungerende demokrati kjennetegnes av at det er rom for uenighet; et uenighetsfellesskap. Dette forutsetter en offentlig samtale som inviterer alle inn, og som både er åpen og åpnende. Nasjonaljubileet 2030 kan være et viktig bidrag til nettopp det.

For at et jubileum faktisk skal bli nasjonalt, forutsetter det at hele landet blir med og det er gledelig at flere steder i Norge allerede har vært i kontakt med oss for samarbeid. De ønsker å utvikle egne jubileer som markerer deres tilknytning til Olav, i årene som kommer. Denne interessen har et enormt potensial. For det første gir det et solid grunnlag for å løfte frem mangfoldet i fortellingene om både Olav og Norge i tusen år. For det andre utgjør det en inspirerende mulighet til å skape samtaler, møter og opplevelser som har samfunnsverdi ikke bare nasjonalt, men også lokalt og regionalt. Det er viktig for et nasjonaljubileum.

Hele Norge

Olav Haraldssons fall på Stiklestad og helgenkåringen i Nidaros året etter, fikk dyptgripende konsekvenser for det norske riket – politisk, religiøst, rettsmessig og kulturelt. 1030 kan derfor beskrives som et vendepunkt, med en virkningshistorie det norske samfunnet fortsatt bygger på. Et sterkt uttrykk for denne betydningen finner vi i det norske riksvåpenet: Den norske løve holder Olavs øks, symbolet på kongens martyrdød. 2030 er derfor mer enn et olavsjubileum og mer enn et kirkejubileum: det er et nasjonaljubileum. Derfor har vi gitt vårt arbeid med jubileet tittelen: Nasjonaljubileet 2030 – NORGE I TUSEN ÅR.

Skrevet av:

Stiklestad Nasjonale Kultursenter
v/styreleder Bente Erichsen og direktør Anne Marit Mevassvik
Nidaros Biskop
v/biskop Herborg Finnset og stiftsdirektør Steinar Skomedal
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
v/styreleder Anne Kathrine Slungård og direktør Steinar Bjerkestrand
Olavsfest
v/styreleder Arild Kalkvik og direktør Petter Myhr