Verdidebatt

Hva bør kristne mene om avkriminalisering?

Narkotikapolitikken i Norge står i en reell posisjon for endring. Det mest uttalte politiske kravet er avkriminalisering. KRF har markert seg sterkt mot dette tidligere. Bør KRF og kristne fastholde kriminalisering som verdisyn?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"Hva bør kristne mene om ruspolitikk?"


Dette spørsmålet og denne ideen til et innlegg har summet i hodet mitt i over et år.

Flere ganger har jeg forsøkt å sette meg ned. I håp om å kunne skrive noe meningsfullt.

Jeg er ingen teolog. Det jeg har av faglighet kan jeg ikke knytte til en doktorgrad eller en mastergrad. Apellen er tosidig: jeg prøver å nå ut til både hjertet og fornuften.

Som religiøs er jeg agnostiker og sterkt i mot politisk religion i en viktig forstand: Guds regler må ikke kunne brukes som landets lover mot mennesker som er uenige med dem, eller ikke-religiøse.  Det blir et minimum for meg for å tåle organisert religion, at religiøse som gruppe selv tåler andre.


Det gjør meg kanskje i mindre grad en naturlig autoritet på det kristen-faglige. Eller en troverdig religiøs person. Jeg har min tvil og jeg har ikke forløst den. Men, jeg har kanskje også perspektiver og informasjon som kan berike det kristne baserer sine standpunkter i ruspolitikken på. Selv de som oppriktig føler Gud faktisk er litt kjip på rus, og prøver å forholde seg til dette lojalt med å holde andre unna den.

I ruspolitikken har KRF typisk stått for både en moderende, men også en restriktiv og avholdende linje ovenfor bruk av rusmidler. Det har vært også vært delte meninger i KRF om hvor langt man bør gå i dette. Ofte har KRF fått avgjørende rolle i holde tilbake alkoholpolitisk liberalisering. En slik karakteristikk er ihvertfall ikke fjernt fra norsk offentlighet.

I den grad man baserer sine oppfatninger av rusmidler på et kristent livssyn, og med det også stiller seg nektende til avkriminalisering av rusbruk, er spørsmålet: Hvorfor?
Dagens krav om avkriminalisering er ikke liberalisering. Det kunne knapt vært mer illiberalt enn det er i dag, og slik sett er kravet om avkriminalisering nødt til å representere enn oppmykning. Dette handler om å ta en gruppe i samfunnet opp fra en -10 posisjon i sosial aksept og toleranse, til et tall mye nærmere hvordan flertallet har det. Dette er ikke bevegelsen fra bedehus til kasino, men bevegelse ut av fengsel og psykiatri.

En ny tidsalder av moderne funn på rusfeltet

Det fins viktige moderne funn for kristne å gjøre seg kjent med.
Mange av funnene på feltet går i mot tidligere kunnskap og folkelig opinion. En del av dem går i mot det vi tidligere ville anse som sunn fornuft og etablert forskning. Aller først vil jeg peke kristne i retning Johann Hari og en nå meget kjent Ted Talk: Everything you think about addiction is wrong.

Denne videoen og denne "praten" tar på en god og forståelig måte opp en ny viktig forståelse. Det er menneskers livsmiljø og betingelser som fører dem ut i dårlige strategier, ikke bare de dårlige strategienes apell i seg selv, som i tilfellet rusmidler ofte er blitt brukt slikt at rusmidlene i seg selv er uimotståelige. Det vet vi i dag at ikke stemmer så bra. I tillegg vet vi at de som blir de verste rusbrukerne for seg selv og andre, kommer ofte fra overgrep og dårlige oppvekster. Som gruppe må de derfor behandles mildere enn vi gjør i dag, på grunn av denne nye kunnskapen.

Flertallet i Norge har lite eller ingen akademisk/vitenskapelig kunnskap om rusbruk.
Selv innholdet i denne videon kan fort stå i konflikt med flertallet. Flertallet generaliserer ofte rusbruk fra alkohol. Fra avisoverskrifter. Fra historier de hører fra venner og bekjente. Alkohol, tobakk, og diverse sløvende piller/medisiner, er det mest synlige. Hasjrøyking er blitt mer utbredt, men er sikkert ikke typisk noe kristne ofte blir iaktagere av.


De færreste av oss her inne på verdidebatt.no ville behandlet melk og blåbærsaft som samme væske. Like lite ville vi foretrukket å bli servert vin, når vi ba om kaffe. Tings egenart fortjener å bli anerkjent og skilt mellom - ikke behandles generelt eller negativt konflateres. Vi ikke likt å bli feildefinert som ortodokse eller protestantiske, hvis vi var katolske. Er vi troende vil bli sett på som det. Ting og menneskers egenart må ses, og respekteres. Vår egenart skal være beskyttet.


De "andre" rusmidlene enn alkohol, som er ukjente for de fleste, kan ikke forstås ut i fra alkohol. Men man bør kanskje behandle stoffene og menneskene som bruker dem på samme måte. Lik ulike religiøse nyter beskyttelse i kraft av sin overbevisning. Lik vi prøver å la kjønnene ha lik beskyttelse, men samtidig egenart. Lik vi prøver å la menneskerverdet ha noen felles betingelser.


La oss begynne med et viktig utgangspunkt. 80-85% av befolkningen drikker alkohol i løpet av et år. Da snakker jeg i utgangspunktet om å minimum ta seg ett glass vin, i løpet av året. For et skarpt flertall blir det mer enn et glass vin, og løst referert avisene ofte at 10-15% av befolkningen har et risikabelt eller direkte skadelig forhold til alkohol.

Svært mange kristne drikker også i dag. De har sikkert et mye mer ansvarlig forhold til alkohol, utagering, festing osv, enn det mange andre grupper har.Men, når det kommer til å tolerere "narkotika", så markerer norske kristne seg som politisk intolerante og motstandere av skadereduksjon og pragmatikk på feltet.


Egenarten til rusmidler vi fordømmer via narkotikalovvningen kan ikke forstås ut i fra alkohol. Men: ristne kan fks velge å innse at også svært mange kristne drikker, og at de anser seg berettighet til det. Hvorvidt det er en sterkt beskyttet rett, kan diskuteres. Men det tillates og toleres.

Er det et kontroversielt standpunkt for et kristent verdisyn i dag?


I 2017 vil antagelig 200-250 nordmenn dø av akutte eller sene følger av alkohol. Det er ut i fra et konsum på 6L ren sprit per nordmann, gjennomsnittlig. I Portugal dør det prosentvis færre hvert år enn i Norge - til tross for at de drikker nær dobbelt av oss. De har det såkalte "kontinentale" drikkemønsteret, mens Norge og Russland har det såkalte "binge drinking" mønstret.

Binge drinking mønsteret går i korte trekk ut på: Fylla. Det er når vi drikker raskt og mye. Norge sin særbehandling av alkohol går svært langt: tenk på hvordan vi oppfører oss som russ, som studenter, på julebord og jobbfest. Med tanke på hva flertallet tillater seg i en slik sammenheng, og at har vært lovlig og forblir lovlig, tror jeg en viss gjeld av toleranse har akkumulert seg. Enig?


Like handlinger skal behandles likt. Det er et av lovens prinsipper i dag, og det er intet løst eller intelektuellt begrep. Prinsippet er av avgjørende betydning både i beskytte arbeidsforhold, sykefravær, retten til religiøs praksis. Det gir rettsvern til å ytre seg, det vern av religiøse ritualer, det gir vern av annerledeshet som egentlig er svært lik i indre karakter, selv den kan manifistere seg annerledes utad.

Rusbruk kan ikke reduseres til hverken ren ondskap eller nytelse. Det er et spektrum av begivenheter som overlapper kultur, sorg, glede, mat, natur, historie og kultur. Vi kan mislike andres musikk og smak uten å agere for at det skal være forbudt å danse eller høre på rokc.

Likebehandling er en styrke ved det norske samfunnet. Det er en av konkurransene vi fortsatt danner en frontlinje for. Vi prøver å likebehandle kjønn, seksualitet, religion, språk, minoriteter. Gjennom å jobbe for og å bevare grunnlaget for god behandling av andre, forsvarer vi oss selv. Et åpent og tolerant samfunn, som ikke diskriminerer unødig, tjener vi alle på.

Det er derfor min mening at kristne, som i dag er en så viktig bidragstyter frivillig i rusomsorgen kommer til standpunktet avkriminalisering. Å straffe, stigmatisere, forskjellsbehandle, et lite mindretall, har vært forsøkt i over 50 år og det fungerer ikke.

Jeg vil trekke frem Efeserne 5:18. Dette er for meg et av de klareste påbudene om rus jeg kan finne i Bibelen. Ingen kan motsi meg i at vi som samfunn, mennesker, og grupper, selv velger hva vi skal vektlegge i religionen og det er en kontinuerlig prosess. Med plass til å foreta valg. Det er blitt gjort, og det vil gjøres.

Påbudet for meg fra 5:17 er moderasjon. At man ikke skal sette drukkenskap over sin åndelige praksis. Et totalforbud tror jeg selv Norges strengeste kristne jurist ville slite med å finne i dette. At man skal generelt fordømme rus i seg selv, hellerikke.

Vi vet at Jesus drakk vin og tolererte det. Det er akseptert i fortellingen om han. Men ville Jesus fordømt hasjrøykere? Dannet et politisk parti mot rus?

Jeg tror det er mye å problematisere i den politiske linjen som i dag blir ført mot mindretallets rusmidler, også i den politiske kristne tenkningen.

Jeg inviterer alle til dialog og refleksjon, og at forhåpentligvis alle engasjerte politiske kristne kan bli med i ropet om avkriminalisering, som nå blir sett på som å være nødvendig for å gi avhengige og andre menneskerettslig vern for sin helse. Både FN og WHO er nå tydelig i å anbefale dette internasjonalt.

Kan vi håpe at de gode krefter i kristen-Norge også nå innser behovet for å behandle denne gruppen mildere, selv om vil fastholde på en generell restriktiv linje mot rus?



Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt