Så jordens barn i alle land finner julens fred, har jeg sunget sammen med mange av fotballagene i KFUM-Kameratene i Oslo på Ekeberg de siste ukene før jul. Vi har «kapelluker» i KFUM-hallen der vi legger inn en juleandakt på om lag 10 minutter før eller etter trening.
Der har denne salmen vært dette årets tema.
En ny julesalme som er annerledes enn mange av våre andre vakre julesanger. Jeg er glad i de gamle, men denne salmen av Shelley Murray, som Eyvind Skeie har oversatt, treffer tiden og smerten i verden mer enn noen annen julesang jeg vet om.
De to første versene lyder slik:
Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud.
stråler mot oss kjærlighet fra Gud.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt,
misbrukt, skadet i den dype natt.
Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,
så jordens barn i alle land finner julens fred.
Flyktningene
Flyktningene er vår store felles utfordring i Europa dette året. Og denne julen.
Mange barn og familier har blitt drept i Syria og i andre land. Jeg leser at det er de mest grusomme handlingene verden har sett etter 2. verdenskrig.
Det er mye smerte og fortvilelse i bildene på nyhetene fra de som lengter og håper på et nytt liv for seg og sin familie. De trenger alt det grunnleggende mennesker behøver for å leve. Aller mest grunnleggende er det at de trenger husrom.
Juleevangeliet forteller oss at Jesu foreldre, Maria og Josef, trengte et rom. Men det var ikke rom for dem noe sted, så det ble en stall som ble redningen.
Vi leser også at etter Jesu fødsel måtte den hellige familie flykte fra Herodes da han bestemte at alle guttebarn fra 2 år og nedover skulle drepes. Barnemordet i Betlehem må ha vært noe av det mest grusomme verden har vært vitne til.
Likheten
For meg blir dette en vond, men også en interessant, slående likhet med over 2000 års mellomrom.
Og så skjedde det i de dager. Midt i smerten og fortvilelsen åpenbarte Gud seg. I en stall. I det stille.
Det gjør han også i dag. Han lar oss se Stjernebarnet som stiger ned. Vi kan høre englesangen som kaller oss til å tilbe og lovsynge ham. Vi får lov til å glede oss over verdens frelser også denne julen.
Gud ber oss om å ta imot med åpne hender og åpne sinn. Troen, livet, håpet, nåden, frelsen og kjærligheten. Alt er julegaver fra Gud. Alt jeg har som jeg kaller mitt eget, har jeg fått. For å gi det videre.
Varmen
Vi er kalt til å ta imot flyktninger og innflyttere i landet. Vi er kalt til å dele rom og mat, og klær og varme. Den viktigste varmen er likevel den varmen som går fra ett hjerte til et annet. Denne varmen og denne kjærligheten er for meg julens kjerne.
Det er tid for å åpne opp hjemmene våre. Hjertene våre. Kontoen vår.
Om vi alle hjelper ett menneske. En flyktning eller en liten familie. Da åpner vi opp for at stjernebarnet blir synlig midt iblant oss.
Da Jesus vokste opp, var dette hva han hadde å si: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.
Nye venner
Vi må gi dem rom i herberget. Vi må ta dem inn i våre fotballklubber og i andre sammenhenger. Vi må være sammen med dem. Vi må gi dem Jesus.
Mitt juleønske er at vi kan feire jul sammen med nye venner neste år.
