Nyheter

Sang til Jawad

– Det er tre valg, sier en afghansk gutt jeg kjenner. – Tvangsretur, rømme eller dø.

Hilde Mjøs, sosiolog, pedagog og prosjektleder ved Arendal voksenopplæring

– Hei alle sammen. Hvem kjenner meg?

Jawad ser meg rett inn i øynene. Som en hvilken som helst turist har han holdt mobilen i hånden, løftet den frem, sjekket at både han selv og Eiffeltårnet er innenfor rammen. Klikke. Poste. Frankrike. Paris. Eiffeltårnet.

– Hvordan føler du deg? spør Facebook. – Jeg føler meg bortkommen, skriver den afghanske gutten i kjærlighetens by.

LES OGSÅ: De greske flyktningleirene «blir stående som en skamplett i Europas historie»

Negativt

I høst kom Jawad til Arendal. Han var en av 80 enslige mindreårige gutter som begynte på skolen der jeg arbeider. Men høsten i Arendal ble kort. Den omstridte alderstesten slo feil ut. Svaret kom i posten like etterpå. Negativt.

Frivillig retur? Utvisning. Tvangsretur? Jawad pakket sakene sine og stakk. Livredd for å bli sendt tilbake. Livredd for at politiet skulle banke på ­soveromsdøra på nattestid. Til oss kommer livstegnet via Facebook.

Hei hei, Woody Guthrie! låter Bob Dylan i en oversettelse av Jan Erik Vold.

Hei hei, svarer jeg Jawad.

– Her har du min sang

om en underlig verden

som surrer sin gang, fortsetter Bob.

– så skranten og sjuk, så sulten og trøtt

som den lå utpå stupet, skjønt den nettopp var født.

LES OGSÅ: Vi har bare tatt 100 av de 750 vi lovet en plass i Norge

... eller dø

– Det er tre valg, sier en annen afghansk gutt jeg kjenner. Han fikk positivt svar for flere år siden, lenge før Sylvi listet seg rundt som en mennesketyv på nattestid.

– Tre valg? sier jeg spørrende.

– Ja, hvis du får negativt svar. Tvangsretur, rømme eller dø, svarer han kort. – Guttene som kommer nå har det mye verre enn vi hadde det.

Situasjonen i Afghanistan er farlig. Vil de leve, må de reise. Guttene flykter fra IS og Taliban. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger var 2015 det farligste året for sivile afghanere siden 2009.

Best brother

På Jawads Facebookside strømmer kjærligheten inn.

– Jeg kjenner deg! Du er min. Du er en god gutt. Jeg kjenner deg, bror. Jeg husker deg. Jeg. Hei, skatten min. Du er elsket av mange. Verdens beste. Husker du da vi klippet roser og laget buketter. Du kuleste bror. Jeg tenker på deg og ønsker deg alt godt. Jeg kjenner deg i hjertet mitt. Best brother in the world. Bror, jeg ber for deg.

Min beste venn i verden fikk svar fra UDI. Han fikk negativt.

– Stakkars. Hvordan føler du deg? spør Facebook.

Søndeknust.

– Hei, hei til Cisco og Sonny og Leadbelly, hei!, låter Bob i Jan Erik Volds penn.

– Hei, hei til Ali, Reza og Khalil svarer jeg.

– Hei til alle de flotte folka som har reist i lag med deg, fortsetter Dylan.

– Hei til motets og slitets og samholdets mensker

som ankom med sanden og blei blåst bort av blesten!

I fjor betalte UDI rundt 13 millioner kroner for alderstester som refses av både leger og asyl­organisasjoner.

– Metoden gir en vilkårlig vurdering som ikke er et rettssamfunn som Norge verdig, sier Ellen Annexstad i Barnelegeforeningen tidligere i år til VG. Morten Jørgensen, styreformann i Link mottak, forteller til TV 2 for noen uker siden, om dramatisk endring på mottakene.

Arbeidet med forebygging av selvmord og selvskading er sterkere prioritert enn noensinne.

LES OGSÅ: IS går fra dør til dør for å hente menneskelige skjold

Bare et barn

– Mamma jeg hører stemmen din fortsatt i øret mitt, rapper Zia Bitab, en enslig mindreårig afghaner, som kom til Arendal denne høsten.

– Mamma, jeg glemmer aldri dine ord.

Mamma, jeg savner blikket ditt.

Mamma, kan du huske den siste dagen du omfavnet meg og sa:

dra gutten min, jeg stoler på at du lykkes.

– Mitt hjemlands hjerte er knust, rapper Zia.

Han er bare et barn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter