Mørkeblå 
klagesalme

Er paven kommunist?

Det var TV-kanalen BBC som i fjor sommer fant grunn til å stille nettopp dette spørsmålet. Bakgrunnen var at pave Frans hadde kommet med flere knallharde angrep på en tøylesløs markedsøkonomi og «et økonomisk diktatur som er uten ansikt og uten noe sant menneskelig mål».

Pavens kapitalisme-kritikk har vakt oppsikt, og på den ­liberalistiske og ny-konservative høyresiden i USA har det haglet med beskyldninger om at Frans er marxist og kommunist.

Mistanken ble ikke mindre­ da paven i den «grønne» encyklikaen­ Laudato Si utfordret de mange amerikanerne som ikke tror på menneskeskapte­ klimaendringer, eller da han i høst ga uttrykk for at den globale fattigdommen og flyktningkrisen henger nøye sammen.

Etter det sistnevnte utspillet sa kommentator Andrew Napolitano i Fox News at pave Frans «is somewhere between a communist with a lowercase C and a marxist with an uppercase M».

«Gjennomsyret.»

Hva Sylvi Listhaug ville kalt pave Frans, er ikke godt å si. Men i sin ­beskrivelse av Den norske kirke, står ikke vår nye innvandrings- og integreringsminister tilbake for den mørkeblå amerikanske høyresiden. – Den norske kirke er «gjennomsyret sosialistisk», sa Listhaug til Dagen før jul, og begrunnet det med «sakene de er opptatt av».

LES MER: Listhaug ut mot kirken og «godhetstyranniet»

Det sosialetiske engasjementet har gjort både pave Frans og biskoper i Den norske kirke kontroversielle. Men når paven, norske biskoper og stort sett hele den verdensvide kirke kaster seg inn i den politiske debatten om vår tids største utfordringer, bunner det i at de tar den kristne tenkningen om etiske forhold i samfunnslivet, sosialetikken, på alvor.

Man skal ikke ha lest mye ­katolsk, luthersk og reformert sosialetikk for å forstå at kirken ikke kan forholde seg taus i møte med sortering av menneskeliv, sosial urettferdighet og rovdrift på skaperverket.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Grasrotetikk

Listhaug synes å tro at dette ville forholdt seg ­annerledes dersom de «konservative fikk mer å si». Sannheten er at mye av sosialetikken har sitt opphav på grasrota, i katolske og protestantiske, ofte konservative, lekmannsbevegelser som har tatt sosialt ansvar.

Haugianerne, avholdsbevegelsen og misjonsorganisasjonene er gode norske eksempler.

«Omsorg for de fattige er 
ikke kommunismens, men evangeliets adelsmerke,» var 
pave Frans’ lakoniske replikk
til de som beskylder ham 
for å være kommunist.

Sosialetikken krever absolutt likeverd, sosial rettferdighet og vern om alt som er skapt, men det er verken kommunisme, marxisme eller sosialisme.

Alternativ

Opprinnelig vokste både katolsk og protestantisk sosiallære frem som et alternativ til både laissez-faire-kapitalismen på den ene siden og marxismen/sosialismen på den andre. Menneske- og samfunnssynet skiller seg klart fra både klassisk liberalistisk og sosialistisk tenkning.

Selv om sosialismen og kristen sosialetikk begge legger stor vekt på ordet «solidaritet», er det viktige nyanserer i hva de to tradisjonene legger i begrepet.

I europeisk politikk er det kristendemokrater som har hentet mest tankegods fra klassisk kristen sosiallære. Men som vi nylig kunne lese i Vårt Lands omtale av 50-årsjubileet til Tor Aukrusts sosialetiske klassiker Mennesket i samfunnet, har kristen sosiallære satt sine spor i politiske bevegelser med ulikt ideologisk utgangspunkt.

LES MER: «Jeg har ikke åpnet boken siden 1968. Men den gangen var den viktig», skriver Erling Rimehaug

Når Sylvi Listhaug anklager kirken for å være «gjennom­syret sosialistisk», avslører hun at hennes eget parti i liten grad har hentet inspirasjon fra den kristne sosialetikken. Det kan virke litt pussig, ettersom Fremskrittspartiet presenterer seg selv som et folkeparti med «­basis i det kristne livssynet».

LES MER: – Aukrust ble basis for Aps kirkepolitikk

På kant med sosialetikken

Kanskje det er derfor Frp-politikerne lar seg provosere så voldsomt over Den norske kirkes politiske engasjement? Fordi det viser hvor liten sammenheng det er mellom to forhold i Fremskrittspartiet:

På den ene siden bildet de forsøker å tegne av seg selv. På den andre siden det faktum at et ­liberalistisk, populistisk parti som legger til grunn at enhver er sin egen lykkes smed, med nødvendighet vil komme på kant med den kristne sosialetikken.

Erik Lunde er leder for Kristendemokratisk Forum.