Jaså, du får være oppe i dag?

Jeg sitter på en kafé i Linnéstaden og nyter at jeg ikke er en brostein mellom tusen andre, ­eller en hjulkapsel på en av bilene som passerer.

Sjansene for at man finnes akkurat i dag, og kan registrere akkurat det, er jo egentlig minimale. At livet mitt fant sted nøyaktig samtidig med det mikroskopisk korte øyeblikket da en ung mamma noen bord bortenfor dro fingrene gjennom håret på den lille gutten sin – og da en gammel mann stoppet opp ute på fortauet, myste mot solen og dro inn den høye høstluften i hele seg – er ikke noe å ta for gitt.

Det er et under.

Fant hverandre i undring

«Hvis verden finnes, da er allerede grensene for det sannsynlige overskredet», sa Jostein Gaarder i en samtale med erkebiskop KG Hammar under en av bok- og bibliotekmessene i Göteborg.

Med setninger som «det tar noen milliarder år å skape et menneske, men bare noen sekunder å dø», gjorde oss oppmerksomme på hvor ufattelig kort et menneskeliv varer, til menneskets lange historie, og til håpet om et evig liv.

LES OGSÅ: «Hverdagssulten tar livet av flest»

Hele samtalen deres sydet av takknemlighet over tross alt å få være med. De fant hverandre i ordet undring.

«Skaffe» seg barn

Noen kvelder tidligere lyttet jeg til programmet Karlsvognen på svensk P4. Temaet var barn, eller rettere sagt barns plass i de voksnes til­værelse.

Når skal man skaffe seg barn? Før eller etter ­utdanningen er fullført? Tenk om man aldri finner noen å få barn med?

Mange ringte inn, og de aller fleste brukte det svenske uttrykket jeg avskyr mer enn alle andre: «Skaffe seg barn.» Golfkøller skaffer man seg, og hunder kanskje. Men ikke barn. De er en gave. Det vet vi.

LES OGSÅ: Strid om eggdonasjon i Høyre

Likevel vet vi det ikke, for flertallet av dem som ringte inn til Karlsvognen så på barn på en måte som like gjerne kunne handlet om sportsbiler eller hytter.

Folkedypet

Jeg hørte ikke hele programmet. Kanskje ringte­ noen og påpekte akkurat det jeg hadde tenkt, ­etter at vi hadde slått av radioen og slokket lysene.

Uansett ble Karlsvognen, som så ofte, en slags stemningslodding eller en etterretningsrapport. Folkets røst sier tydelig hva som rører seg i folkedypet. Denne kvelden viste hvor lett det er for et velferdssamfunn å begynne å betrakte livet som noe selvsagt, noe vi rår over.

LES DA LIVET SNUDDE: Maria mistet alle sine kjære – ble reddet av hesten

Når den følelsen styrer oss, dør snart evnen til å undres. Da krymper livet.

Meditere før aksjekursen

Kan man lære seg undring? Nei, jeg tror ikke det. Men man kan trene seg på å ta imot livet som en gave.

Før man åpner morgenavisen og sjekker­ aksje­kursen kan man velge å meditere noen ­øyeblikk over ordet «finnes». Fortelle seg selv at man like gjerne kunne ikke ha fantes.

Denne øvelsen gjør ikke livet enklere eller ­lettere, men kan gjøre det en anelse mer storøyd. Og ­allerede da er mye vunnet.

«Jaså, du får være oppe i dag!» ropte det forundrede barnet til kirkegårdsarbeideren som stod og hvilte seg ved en gravplass.

Det er en fruktbar måte å se på livet på. Å være menneske er, av en eller annen uutgrunnelig ­årsak, å få være oppe akkurat i dag.

Tomas Sjödin er forfatter og pastor