Usynlig sult

Noen historier sitter i: En kvinne, som var ung mor under annen verdenskrig, fortalte om sitt livs verste hendelse: Babyen hennes døde.

Grunnen var, ifølge det legene fortalte henne da, at det var for lite næring i morsmelken.

Hun bebreidet seg selv: Hun ga den mest næringsrike maten til ektefellen, egentlig det lille de hadde, siden det var han som forsørget familien.

Hverdagssulten er verst

Den argentinske forfatteren og journalisten Martín Caparrós skriver i boka Sult at det ikke er de store sultkatastrofene som tar livet av flest, men hverdagssulten.

LES INTERVJU ME CAPARRÓS: – Kriger og epidemier har sult som fellesnevner

Altså de som alltid har for lite mat. Ikke akutte kriser, men vedvarende, varige sultlignende tilstander.

Glitrende anmeldelser

Den 647 sider lange reportasjeboken har fått tildels glitrende anmeldelser. Det er fordi han klarer å vise mekanismer, sammenhenger og konsekvenser av handlinger på statsnivå – og valg enkeltmennesker må ta.

Han mener at ingenting har påvirket menneskets historie mer enn sult. Direkte eller indirekte tar sult, eller «sultrelaterte årsaker», livet av ni millioner mennesker hvert år.

– Kropp og sinn sykner hen

Martín Caparrós beskriver hverdagssulten som fryktelig, blant annet fordi man venner seg til å leve med for lite mat i år etter år.

– Det viser oss hvor forferdelig tilpasningsdyktig vår art er. De fortsetter å leve, selv om de bare spiser halvparten så mye som nødvendig. Kropp og sinn sykner hen. Livet deres er bare et halvt liv, sier han i et intervju.

Går hardest utover kvinnene

Den argentinske forfatteren mener at det er kvinner som rammes hardest av sult. Både fordi underernæring er spesielt alvorlig for barn, og det er kvinner som tar seg av barn i 99 prosent av tilfellene.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Og: Når det er lite mat, får kvinnene minst.

I gamle jordbrukssamfunn var det mennene som jobbet på jordene. De var nødt til å spise mer for å kunne klare å jobbe – og dermed skaffe mat til resten av familien. Men, mener Martín Caparrós, i de fleste samfunn produserte og jobbet kvinnene like mye som mennene.

Likevel måtte de gi avkall på mat.