Hjelpe her for å hjelpe der

Har du møtt Christian Remøy? En kjekk ung mann fra Sunnmøre, som skulle jobbe med frakt og sikkerhet på båt i Middelhavet i fjor sommer. Det ble litt annerledes enn han hadde trodd. På noen korte sommer- og høstmåneder var han med på å redde over 2.000 menneskeliv. Svært mange av dem var flyktninger fra Syria. Han har brukt tida si siden han kom hjem på å reise rundt og fortelle folk i Norge at nå, nå må vi hjelpe.

Jeg traff ham forrige uke. Det er lett å være enig i det han sier. Det er åpenbart vanskelig å få til. Men det som er helt sikkert, er at vi ikke kan ikke velge mellom å hjelpe dem her og å hjelpe dem der de er. For der de er, er det nemlig fullt. Eller full krig.

LES OGSÅ: Italia lar båtflyktninger rømme nordover

Kapasitetsstans

Når man hører politikere fra Frp og Høyre argumentere om dagen, høres det ut som om alle som vil at Norge skal ta imot flere flyktninger fra Syria er så dumme at det grenser mot ondskap. De beskyldes for å ville la «noen vinne i lotteriet» og få enorme goder, på bekostning av alle man kunne hjulpet i nærområdene for de samme midlene.

Men virkeligheten er en annen. I Syrias naboland lever det i dag over 4 millioner syriske flyktninger. I tillegg er 7,6 millioner mennesker på flukt inne i Syria. Ett av fire mennesker i Libanon er en syrisk flyktning. I Jordan utgjør de nå nesten 10 prosent av befolkningen. Begge disse landene hadde mange flyktninger fra andre land i regionen fra før. De har ikke kapasitet til å ta imot flere.

Libanon innførte nylig visumplikt for syrere. Bare de som oppfyller bestemte kriterier får nå krysse grensa. Ikke fordi de mener det er riktig, men fordi de opplever at de ikke har noe valg. Selv om det er helt nødvendig at Norge og andre rike land bidrar med penger for å forbedre den desperate situasjonen, får ikke disse landene over natten en infrastruktur som kan håndtere dem som nå er kommet. Skal de ta imot flere, må noen flyttes videre.

Syrias naboland har heller ikke store, gode, offentlige helsevesen som er tilgjengelig for alle. Det betyr at de flyktningene som er alvorlig eller kronisk syke, barn som har medfødte skader eller er skutt, får akutt helsehjelp, men ikke noe mer. I dag dør svært mange av dem.

LES OGSÅ: Over 4.200 flyktninger reddet i Middelhavet i helgen

De friske

Men disse, som faktisk ikke kan hjelpes der de er, er ikke velkomne i Norge. Solberg og Jensen avviste i fjor 375 av de kvoteflyktningene FN hadde valgt ut til Norge, fordi de var for syke. Norge vil ha de friske og arbeidsføre. Så når vi først skal ta imot noen, velger regjeringen altså ut de som faktisk har forutsetninger til å få hjelp der de er.

Så kan man spørre seg om det hjelper å ta imot 10.000. Det er jo ikke så mye i den store sammenhengen, selv om det er mennesker og liv som har en verdi i seg selv. Svaret er et ubetinget ja. Hva enkeltland velger å gjøre nå, betyr en hel del. Det har betydd noe for norsk politikk hvor mange flyktninger Sverige har tatt imot. Dersom Norge tar imot flere, skaper det et press på land som Storbritannia og Frankrike, som selvsagt har langt større kapasitet enn oss. Og det gir håp til de som lever i og leder Syrias naboland, om at de ikke står i dette alene.

Følg oss på Facebook og Twitter!

12 i hver kommune

Hvis du fortsatt synes 10.000 syriske flyktninger høres skremmende mye ut, så smak på tallet 12 i stedet. Det er antallet syriske flyktninger din kommune må ta imot det neste året, hvis Norge sier ja til 10 000 og fordeler dem jevnt på alle norske kommuner over to år. Oslo vokser med mer enn 10.000 innbyggere hvert år. Det går ganske greit. Hvis de store kommunene tar litt flere enn 12 (og det burde være mulig), blir det færre på de små. Norge har aldri vært rikere. Vi blir kåret til verdens beste land å bo i, igjen og igjen. Vi skal hegne om det gode livet vi og de som kom før oss har skapt. Men vi har råd til å gjøre litt mer.

At vi ikke gjør det, handler ikke om kapasitet. Det handler om politikk. Alt for lenge har Frp fått legge premissene for hva slags nasjon vi skal være. Den største flyktningkatastrofen verden har opplevd siden andre verdenskrig er nå. Det skjer på vår vakt. Venstre, Sv og KrF har lenge presset på for en mer human flyktning- og asylpolitikk. På landsmøte nylig valgte Ap en ny retning, og sa ja til å ta imot 10.000 syrere. Senterpartiet sier også ja. Nå forhandler partiene på Stortinget. KrFs landsmøte til helgen blir viktig.

Christian Remøy og mannskapet hans klarte 2.000 på en sommer. Som nasjon klarer vi både 10.000 her og litt mer der. Hvis vi vil.