Spaltist

Maryam Trine Skogen, blogger og student ved Det teologiske fakultet

Noe av det som tiltrekker meg mest med islam er det jordnære­ i å erkjenne at jeg kommer til kort som menneske. Selv om jeg ikke tror på en arvesynd, kan jeg si at jeg synder selv hele tiden.

Hva er det så jeg gjør galt? Min største synd er å tro at jeg har gudommelige egenskaper. Å tro at noe jeg gjør eller har kan sidestilles med Guds kraft og vilje, er å tro på avguder.

Det høres dramatisk ut, men la meg forklare: Når jeg sier at jeg skal komme og besøke deg til helga, vet jeg ikke om det er en sannhet. Det er en antagelse ­basert på den forutsetning at jeg faktisk kan både puste og gå i dagene som kommer. I virkeligheten er jeg totalt uvitende om fremtiden og min skjebne.