Verden

De kunstige grensene

Strekene i sanden, som ble tegnet opp med linjal i 1916, er i dag blitt landegrenser som skaper bitterhet og krig.

Ibrahim og Mariam er et egyptisk vennepar som bor i et av Kairos forsteder. For en stund tilbake satt vi i salongen deres og drakk espresso fra Ibrahims nye espressomaskin, mens barna deres lekte rundt oss.

Ibrahim og Mariam er vant til å ha gjester, og atmosfæren hjemme hos dem er avslappet. Det var helg, vi hadde alle nytt en lat morgen, og Ibrahim og Mariam hadde invitert på en sen frokost.

Etter måltidet ruslet jeg rundt i stuen og tittet på menneskene som var avbildet på fotografiene de hadde på veggen. De nyeste var i farger og viste små gutter med rufsete hår og tannløse smil. Mellom dem hang formelle bilder i sort/hvitt og sephiatoner.

Mye felles

Som sosialantropolog arbeider jeg mye med Midtøsten. Jeg er blitt veldig opptatt av å bygge ned barrierer. Selv om vi mennesker bor på forskjellige plasser, gjør vi mange av de samme tingene og tenker på mange av de samme måtene. Vi har også noe felles i hvordan vi er knyttet tett sammen med andre mennesker. Det preger også Ibrahim og Mariam.

– Dette er mine besteforeldre. Egentlig er jeg europeer, ser du. Se her, min bestemor var gresk, forklarte Ibrahim. Han og kona pekte ut sine beste- og oldeforeldre og forklarte hvordan familiene deres var fra hele middelhavsområdet.

– Mor er fransk, og min far egypter men min fars far var tyrkisk, sa Mariam, mens Ibrahim pekte ut sin farfar. – Han er egyptisk, det kan du se på ansiktet hans og klærne hans, se på hatten hans.

Ibrahim og Mariam identifiserer seg begge stolt som egyptere, men er veldig tydelige på at det å være egypter er å være fra et område i verden der mobilitet og bevegelse historisk sett er regelen heller enn unntaket.

LES OGSÅ: Syria-konflikt­ skaper litteratur­flom

Nye grenser

Det er først etter første verdenskrig at grensene trekkes gjennom sanden og nasjonalstaten kommer til Midtøsten.

For 100 år siden ble Sykes-Picot avtalen skrevet bak lukkede dører. Avtalen var mellom Frankrike og Storbritannia og omhandlet landegrenser i det tidligere Ottomanske riket. De som levde og forflyttet seg i disse områdene ble ikke invitert med på råd da seierherrene skulle tildele seg selv innflytelsessfærer. Strekene i sanden, som ble tegnet opp med linjal i 1916, er i dag blitt landegrenser som skaper bitterhet og krig og separerer familier.

I Syria har de som konsekvens at de forhindrer mennesker fra å flykte fra fare. Det er først og fremst passet ditt som forteller hvem du er og hvor du får lov til å dra.

Tanken om at en delt identitet er basert på hvilken side av den usynlige linjen du bor, er fremdeles ukjent for mange mennesker.

LES OGSÅ: IS har mistet byen der endetiden skulle begynne

Kunstig og rart

– Du vet, Mari, før britene kom var vi del av det ottomanske riket, og før det igjen var vi del av det ­islamske kalifatet, forklarer de.

Ibrahim og Mariam har et nært forhold til regionen rundt seg. For dem er ikke Middelhavet en barriere, men en felles påvirkningskraft, en felles kulturell ­referanse, felles estetikk – og ikke minst et matfat som mennesker som bor rundt det deler.

Tanken om et Midtøsten som er forskjellig og oppsplittet, er kunstig og rar, og dette preger også deres forhold til Sør-Europa. Familiebildene viser hvordan mennesker har forflyttet seg rundt i området og møtt hverandre.

LES OGSÅ: Det er enkelt å avvise ein fiende som vond. Men det har som regel lite føre seg.

Ser utover havet

Nå opplever de at verden omkring dem skjelver. For noen rives hverdagen i filler. Det gjelder ikke minst deres venner, slektninger og bekjente i Syria.

Når vi har i bakhodet at menneskene som bor her som ser seg selv som produkter av en forflytning i middelhavs-regionen, er det kanskje ikke så rart at de ser ut over Middelhavet og til sine naboer og søskenbarn på andre siden av havet.

Mari Norbakk er stipendiat ved Institutt for sosialantropologi, ­Universitetet i Bergen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden