Spaltist

Er misjon misjonering?

Vi har lett for å tenke at misjonsoppdraget først om fremst deles fra de rike og mektige. De viktigste misjonærene er imidlertid helt vanlige kvinner og menn.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ragnhild Mestad

Sosialantropolog og rådgiver i NMS Global

I disse dager har over 120 menigheter i Den norske kirke engasjert seg i aksjonen Sammen som kirke i hele verden. Biskoper over hele landet og kirkerådsledere har utfordret menigheter til en solidaritetsaksjon for misjon og støtte til søsterkirker, og mange har engasjert seg. Det har vært gledelig å følge engasjementet utvikle seg på facebooksiden til aksjonen.

Anstrengt forhold

Misjon er et ord og begrep som mange, også aktive norske kristne, har et anstrengt forhold til. «Det er jo noe galt med misjon, er det ikke?», sa en i menigheten min til meg, uten helt å kunne sette ord på hva som i så fall skulle være galt. Endog i misjonsorganisasjonene reises spørsmålet fra tid til annen: Skal vi fortsatt kalle det for misjon, det vi holder på med? Skal vi fortsatt kalle utsendingene for misjonærer?

Ordet misjon betyr oppdrag, og brukes på engelsk om alt fra ambassader til militære oppdrag i utlandet. Ordet misjonering derimot, forstås i dagligtale som en type tvang, maktmisbruk. Da er spørsmålet: innebærer misjon misjonering?

Den misjonsbevegelse som NMS er en del av, ble startet som en konsekvens av kampen mot slaveriet. For å gjøre bot etter slaveriet, ville en dele evangeliet med afrikanerne. En likeverdig ideologi lå til grunn. Dette ser vi også av det at det var misjonærer som startet helseinstitusjoner og skoler på landsbygda i Afrika, med den tro at alle mennesker hadde den samme intellektuelle kapasiteten til å lære. Misjonærer har registrert og systematisert språk, og samlet inn eventyr. Kanskje burde norske misjonsorganisasjonene i større grad blankpusset denne delen av historien sin, og engasjert seg enda sterkere i dagens antirasistiske bevegelse?

LES OGSÅ: Teolog: Nærmest tabu å snakke om kristendom som den absolutte sannhet

Kolonialisme?

Som ung student i sosialantropologi på Blindern for 30 år siden, var det ikke helt lett å komme med bakgrunn fra misjon. Det var opplest og vedtatt at misjon drev kulturimperialisme - at misjonen var en forlengelse av det kolonialistiske prosjektet. Bildet er nok langt mer komplekst. Norske misjonærer i Kamerun hadde tildels store konflikter med den franske kolonimakten. Misjonæren Hans P. S. Screuder i Sør-Afrika ble brukt som megler i zulukrigen mellom engelskmennene og zuluene.

Hvilken rolle skal misjonsorganisasjonene så spille i dag? Kirkenes verdensråd vedtok misjonsdokumentet Sammen på vei mot livet: Misjon og evangelisering i landskap i endring», på generalforsamlingen i Busan, Sør-Korea, i 2013. Under dette arbeidet, var det viktig at både ortodokse kristne og pinsevenner kunne identifisere seg med innholdet. Mange ortodokse kirker har opplevd vestlig protestantisk misjon negativt. Det var også viktig å ta på alvor de negative opplevelsene mange urfolksgrupper har hatt av misjon. Prosessen kulminerte i et svært interessant dokument, som har påvirket også det nye misjonsdokumentet i NMS.

Misjonsdokumentet sier at «Vi trenger å videreutvikle gjensidighet og partnerskap, og å stadfeste den gjensidige avhengigheten mellom misjon og den økumeniske bevegelsen.» Dette er et krevende arbeid i en verden der rikdom gir makt, og der makt kan misbrukes.

Vanlige folk

Vi har lett for å tenke at misjonsoppdraget først og fremst deles av spesialistene, fra de rike og mektige. De viktigste misjonærene er imidlertid helt vanlige kvinner og menn som fortsetter Jesu oppdrag der de bor og der de reiser. For å gjøre det, trenger en ikke være verken rik eller høyt utdannet. Vitnesbyrdet fra de marginaliserte, rusmisbrukerne, slavearbeidere og de som ikke sees på som verdifulle spiller en nøkkelrolle i misjon. Derfor bør misjonsorganisasjonene i dag i større grad «gå i partnerskap med de fattige, de eiendomsløse og minoritetene, og la seg forme av deres teologiske ressurser og visjoner.» (pkt 98 i misjonsdokumentet).

Da er en tilbake til Jesu oppdrag, utfordringen til de rike og mektige, og kallet av fattige fiskere til tjeneste som disipler. Det utfordrer oss som vestlige kristne på flere måter, for også vi er kalt til tjeneste, til solidaritet og deltagelse i den verdensvide kirken.

LES MER OM MISJON:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Spaltist