Folkehøgskolen – truet og verneverdig

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Med regjeringens seneste forslag til forenkling av opptaksreglene til høyere utdanning, står landets folkehøgskoler overfor en stor trussel. Det skal ikke lenger gis tilleggspoeng for et år på internat, og dermed vil det å gå på folkehøyskole gi like lite tilbake på vitnemålet som et hvilket som helst pauseår.

Som pedagogisk og antropologisk motkultur er folkehøgskolen umistelig. Samfunnet trenger mer dannelse og mindre målrettethet

Utsatte kunnskapstradisjoner

Søkningen til folkehøgskolene har variert sterkt de senere årene. Like fullt er folkehøgskolene svært verdifulle institusjoner, både for samfunn og individ. Skolene er viktige bærere av kunnskapstradisjoner som ikke alltid har så gode kår ellers i samfunnet. Det gjelder gjerne praktiske, estetiske og performative fag som gjør mennesker mer levedyktige, også dersom de ikke velger å gå videre med utdanning i faget i etterkant.

De kristne folkehøgskolene er kulturskapere og kulturbærere for generasjoner av unge, som får ta del i miljøer som er preget av verdier og praksiser som hører et kristent liv. For mange ungdommer er folkehøgskolen det første møtet med et levende kristent fellesskap med jevnaldrende.

Motkultur

Men folkehøgskolene er viktige på et enda mer grunnleggende plan. De utgjør nemlig en motkultur i dagens samfunn som flere enn 19-åringene kunne hatt nytte av å erfare. De utdanner nemlig ikke med tanke på eksamen eller på å kvalifisere seg til et yrke. De har ikke for øye arbeidslivets eller næringslivets behov. Pedagogikken folkehøgskolen hviler på, handler ikke om den slags målrettethet. Den handler om den dype humanismen som folkehøgskolebevegelsens grunnlegger, presten og teologen N.F.S. Grundtvig, stod i spissen for.

Grundtvig trodde på en skapergud. Det gav ham tiltro til mennesket og dets ressurser, til folket og folkets kultur, til hva som er mulig å realisere hvis vi vier oss til det skjønne, sanne og gode. Det var ikke suksess, penger eller andre målbare gevinster som preget folkehøgskolepedagogikken. Det var troen på at mennesket, ethvert menneske, bærer uendelig verdi og kan blomstre.

Som pedagogisk og antropologisk motkultur er folkehøgskolen umistelig. Samfunnet trenger mer dannelse og mindre målrettethet, mer læring basert på interesse og glede.

Fjerner regjeringen insentivet til at ungdom kan bruke et helt år av sitt liv på å utfolde seg som mennesker, taper ikke bare ungdommene, men også samfunnet som helhet.