Jona som ikke ville følge kallet

Dette er en leder. I sommer vil Åste Dokka hente fram kjente og ukjente skikkelser fra bibelhistorien på lederplass en gang i uken.

Jona er en av de såkalte tolv små profetene i Det gamle testamentet. Boka hans er kort, bare fire kapitler. Den skiller seg fra de fleste av profetbøkene fordi den først og fremst inneholder en fortelling, doms- og profetord er det mindre av.

[ Ninive ble ikke ødelagt ]

Aller mest kjent er Jona for å ha ligget i den store fiskens buk i tre døgn. Men fortellinga begynner et annet sted. Jona får nemlig et kall fra Gud, og det kallet vil han ikke ha. Han skal reise til storbyen Ninive for å fortelle folk der at de må vende om. Men Jona hopper på et skip som skal i helt motsatt retning, til Tarsis. Det skal vise seg at det ikke er så lett å skulke unna sin plikt og sitt kall: Underveis blåser det opp til storm, og Jona melder seg halvveis frivillig til å kastes over bord. Slik kan han redde de andre på skipet. Ute i vannet blir Jona slukt av en stor fisk, og tre dager seinere spyttet opp på land, like hel.

Og så drar Jona til Ninive. Gud får viljen sin, Jona tar på seg rollen som profet, han drar inn til byen og advarer folket. Og folket – de vender faktisk om. De hører på ham og dermed blir ikke Ninive ødelagt. Katastrofen uteblir. Jona har gjort det han ble kalt til, og det endte godt for folket.

Jonas sinne er lykken i historien. Folket lyttet og profetien slo ikke til.

—  Åste Dokka

I Bibelen er en profet ikke egentlig en som kan forutsi framtida. Det er heller en refser, en som sier noe sant og urovekkende om sin samtid. Profeter gjennom alle tider møter sinne og motgang. Men som oftest trenger vi å høre refsen vi får. Det som skjer når Jona motvillig følger kallet sitt, er at historien får en ny slutt, en uventet vending. Fortellingen om Jona er en håpsfortelling. Det er en historie om at det er mulig å snu, mulig å vende om, mulig å lytte og endre sitt liv.

Da ødeleggelsen som Jona advarte innbyggerne av Ninive om ikke skjedde, ble imidlertid Jona sint. Nå ble jo profetien hans feil! Men Jonas sinne er også lykken i historien. Folket lyttet og profetien slo ikke til. Det er håpet: At vi får en sjanse til å unngå undergangen, og at vi griper den. Og på veien dit kan det hende at noen må påta seg en mer risikabel rolle enn resten.