Ninive ble ikke ødelagt

I det siste har jeg konsentrert min egen bibellesing om profetene i Det gamle testamentet. Det er ingen særlig lystig aktivitet - og det var jeg forberedt på. Profetene peker skånselsløst på svakhetene i de ser i samfunnet rundt seg. De kritiserer konger og prester, og folket får også gjennomgå. De er onde, de gjør opprør mot Herren.

Hva er det kritikken går i? Overraskende ofte er det snakk om svikt i ganske basale samfunnsfunksjoner: Å sørge for at alle har mat og klær og tak over hodet. Å ta ekstra vare på enker og farløse - altså de som stod uten egne midler. Å ta imot den fremmede.

Dette knyttes tett til gudsdyrkelsen, for hvordan kan man tro man har sin sak i orden med Gud dersom man ikke tar vare på de svakeste? Å svikte moralsk er å dyrke feil Gud.