Varslernes tyn

Vil vi egentlig ha varslene? Tanken slo meg etter å ha sett filmen «The Whistleblower». Den er fra 2010, men var plutselig der, midt oppi at Edward Snowden får Bjørnson-pris, Laura Poitras' film om ham vises på kino og Snowdens advokat Jesselyn Radack var i Norge og fortalte sin historie i Dagens Næringsliv.

LES OGSÅ: «Filmen om Snowden er ein thriller frå verkelegheita»

Tar varsleren

Radack var selv varsler i det amerikanske justisdepartementet for 15 år siden. Hun sa opp og fikk sin omgang med tyn, og har siden vært advokat for en rekke varslere. Om flere av sakene sa hun: Myndighetene tok varsleren, men tok ikke tak i problemet.

Stemningen i USA for og mot Snowden er nå femti-femti. Er det så ille at myndighetene vet alt? Og denne Snowden har jo lekket hemmelig informasjon?

Snowden sier i filmen at det begrenser vår frihet når vi vet at noen følger med. Kanskje lar du være å skrive en mail, gjøre et søk, oppdage noe. Dessuten vet vi noe om hvordan overvåkning fungerer i stater som DDR og Kina. Er noen uenige med staten, får de det ikke lett.

LES OGSÅ: Vil ha Snowden til Molde

Uheldig om det kom ut

«The Whistleblower» forteller om da Kathryn Bolkovac var amerikansk politi på fredsbevarende oppdrag for FN i Bosnia i 1999. Hun kom over en liga som drev menneskehandel med østeuropeiske kvinner. Kvinnene ble utsatt for fysisk og psykisk tortur. Lukrativ profitt gikk i lomma til ligaen. Kolleger i FN og tilstøtende selskaper ikke bare visste, de deltok aktivt i ligaen. Bolkovac utsatte kvinner for livsfare ved å ta opp forklaring og skaffe beviser. Men lederne i FN henla. Det ville være ubehagelig om historien om hallikvirksomhet midt i FNs fredsbevarende arbeid kom ut. Da gikk Bolkovac til pressen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Har en pris

Det kan være skikkelig slitsomt med folk som er oppsatt på å gjøre det som er riktig. Avsløringene har en pris. Som oftest blir varslerne også så presset, at de gjør en eller annen feil.

Men vi kan takke Edward Snowden. I USA er det tegn til vårløsning nå, mener Radack. Bolkovac ville gjort det samme igjen. Som hun sa: «For at vi ikke skal miste vår menneskelighet».