Ut av 
skapet

Det kan virke som det er større sjanse for at en kvinne eller homofil blir president i USA, enn en som ikke tror på Gud. Og en åpen ateist vil streve mer med å bli valgt enn Barack Obama, historiens første svarte leder av USA.

Slik konkluderer den amerikanske avisen Washington Post. De stiller spørsmålet om det noen gang vil være en «åpen ateist» i Det hvite hus.

Uten sammenligning for ­øvrig; for oss er dette en underlig problemstilling. Om Gro Harlem Brundtland tror på Gud eller ikke, betydde lite for de fleste. Erna Solbergs åndelige liv er ikke det mest vesentlige for om man stemmer Høyre eller ei. En politikers verdisyn står og faller ikke på om man tror på Gud eller ikke. Og åpen ateist er ikke noe man er flau for å være.

Åpen ateist er strengt tatt ikke et begrep i norsk dagligtale.

LES OGSÅ: President-ørnen har landet

Kandidater

For et år siden meldte Texas-senatoren Ted Cruz seg på kampen om å bli republikanernes presidentkandidat. 44-åringen tilhører Tea Party-bevegelsen og er selvsagt en sterk motstander av Obamas politikk, særlig helse­reformen.

Han har, som de andre kandidatene som vil melde seg på nominasjonskampen, en sterk, religiøs overbevisning.

For Cruz går politikk og religion hånd i hånd, og han snakker ofte om hvor viktig troen er for ham og livet han lever. Han har pressekonferanse i kirken, snakker om Jesus Kristus som vår herre og frelser, og så videre­. Den religiøse retorikken sitter løst, sammen med argumenter mot høye skatter, offentlig ­byråkrati og andre kjernesaker for den amerikanske høyresiden.

Åndelig liv

To tredeler av den amerikanske befolkningen tror på Gud, selv om gruppen «­nones» – øker. Det er de som ikke identifiserer seg med noen religion, de teller i dag 20 prosent av den voksne befolkningen i USA og er økende blant de under 30 år. Kanskje denne utviklingen kan øke sjansen for at en ikke-troende kan bli valgt til president, spør Washington Post. Og svarer selv: Antageligvis ikke. For selv blant denne gruppen svarte 24 prosent at de ikke ville ha stemt på en kandidat som ikke trodde på Gud. De viser til flere undersøkelser som viser at minst halvparten av befolkningen ikke ville stemt på en som ikke tror på Gud.

Ut av skapet

– Politikere vil neppe innrømme det om de var agnostikere eller ateister, sa forsker Hilmar Langhelle Mjelde til Vårt Land tidligere i år. En opptelling blant de 535 representantene i kongressen viste at hele 92 prosent oppga at de var kristne. Antageligvis svarer mange strategisk. Det er tydeligvis mye «smartere» å si at man tror enn at man er ateist.

LES OGSÅ: Lederne er mer religiøse enn folket

«Noen ganger må ting bli sagt, og kamper kjempet selv om de er upopulære. Til dere ateister i skapet – dere er ikke alene, dere fortjener likebehandling». Det sa lederen for America Atheists i fjor under åpningen av TV-kanalen (den første) Atheist TV.

I en reportasje fra en samling for ikke-troende studenter, viste BBC hvor vanskelig det kan være å komme ut av skapet som ateist­. Såpass vanskelig at «å komme ut av skapet» er en passende ­beskrivelse. I reportasjen var det flere unge som ikke ville stå fram med navn, fordi foreldrene ikke visste at de var ateister. De var redde for konsekvenser og reaksjoner fra venner og familie. – Du hører om folk som blir kastet ut hjemmefra, sendt til bibelcamp og tvunget til å bli religiøse, sa en.

Høres kjent ut?

Amerikanske Pew Research Center tok tempen på amerikanske religiøse følelser i fjor. Svarene viste at folk er mer positive til jøder, katolikker og såkalte evangelikale kristne enn til muslimer og ateister. Holdningen til buddhister, hinduer og mormonere var mye mer nøytral.

Privat tro

I Norge er troen­ mer privat. Det er få som snakker åpent og lett om frelse og gudstro utenom i kirkelige sammenhenger­. Det er fint fra preke­stolen, men ikke helt vanlig retorikk fra talerstolen på Stortinget. Vi kan lære noe av å være mer fordomsfrie overfor ulike religiøse standpunkter – og til å snakke om hva man tror på uten å være flau.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Men hvis det betyr å ikke slippe til de som ikke tror på noe i det hele tatt, blir det like feil.

Det er et problem dersom politikere og andre offentlige personer ikke kan flagge sin ikke-tro på lik linje med de som tror.