I ettermiddag møttes de fire samarbeidspartiene i Nydalen for å snakke om hvordan de skal samarbeide utover høsten. På lista over samarbeidsprosjekter står blant annet forhandlinger om årets statsbudsjett.
Etter at statsministeren hadde holdt sin flyktningpolitiske redegjørelse i Stortinget tirsdag formiddag, ble talen hennes kommentert i Vandrehallen.
Det åpenbare gapet mellom Frp på den ene siden, og KrF og Venstre på den andre, var tydelig. Frps parlamentariske leder Harald T. Nesvik snakket blant annet varmt om hvordan regjeringen jobbet for å returnere flest mulig.
Til Vårt Land kom han med eksempler: Han håper å returnere flere til Afghanistan, og håper Norge vil få til en returavtale med Eritrea. På direkte spørsmål om Eritreas regime er til å stole på, er han ikke villig til å gå inn i detaljer.
Eksempelet Eritrea
I begynnelsen av juni skrev Vårt Land om en rapport som ble lagt frem få dager etter at Frps statssekretær Jøran Kallmyr kom hjem fra et møte med myndighetene i Eritrea. Han var der nettopp for å berede grunnen for en fremtidig returavtale.
En FN-oppnevnt granskingskommisjonen kom med konklusjoner som hverken er overraskende eller nye: «Regjeringen i Eritrea er ansvarlig for systematiske, omfattende og grove menneskerettighetsbrudd.
LES OGSÅ: Solberg: – Dropp kjepphestene
Det er etablert et fryktregime, og store deler av befolkningen utsettes for tvangsarbeid og fengsel. (…) De groveste bruddene på menneskerettigheter, slik som henrettelser uten rettergang, tortur, seksuell tortur, militærtjeneste og tvangsarbeid kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten», skriver kommisjonen.
Fire måneder etter denne bekmørke skildringen av Eritreas regime, håper Frps parlamentariske leder Harald T. Nesvik fortsatt at Norge skal få til en returavtale med de samme myndighetene som står bak de grove bruddene på menneskerettigheter.
Friske midler
På den andre siden av forhandlingsbordet i Nydalen satt KrF og Venstre tirsdag kveld. Disse partiene har på mange felt en helt annen virkelighetsforståelse. De har begge vært svært kritiske til Frps ønske om returavtale med Eritrea og utsendelser til Afghanistan.
LES OGSÅ: Ber nordmenn stille som fosterforeldre for asylsøkere
For øyeblikket er deres fokus aller mest at midler som brukes til flyktninger i Norge ikke skal tas fra potten for den langsiktige bistanden som Norge gir. Både KrF og Venstre sa i kveld at de ønsker å bruke mer penger på langsiktig bistand.
Allerede i sitt forslag til statsbudsjett som ble lagt frem forrige uke, flyttet regjeringen 660 millioner kroner i den langsiktige bistanden. Dette innbefatter blant annet tiltak for å støtte og bygge opp sterkere sivile samfunn i sør.
Når det bebudede tillegget til statsbudsjettet blir lagt fram i slutten av oktober, vil regjeringen etter alle solemerker kutte mer i den langsiktige bistanden. Dette kommer til å smerte sentrumspartiene.
Høy sigarføring
KrF har gjennom mange år jobbet for at Norge skal prioritere den langsiktige bistanden til fattige land. Den mest profilerte KrF-politikeren som frontet dette var tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.
I 2002 sa hun dette fra Stortingets talerstol: Mange land ønsker «å være med på kortsiktig humanitær krisehjelp, med flagget til topps og høy sigarføring. Samtidig glemmer man at de langsiktige tiltakene må på plass».
Nå ligger alt an til at Norges langsiktige bistand blir krympet kraftig.
LES OGSÅ: Fylkesledere i KrF nekter å betale for flyktningmottak med bistandspenger
Etter sin redegjørelse for Stortinget sa Erna Solberg at ingen av partiene kan holde på sine krav om man skal finne midler til å møte flyktningkrisen.
Dermed er det lite som tyder på at sentrumspartiene vil få særlig forståelse eller drahjelp hvis de sier nei til å kutte i den langsiktige bistanden. Hverken av statsminister Erna Solberg eller utenriksminister Børge Brende. I likhet med EU-minister Vidar Helgesen, mener Brende at det er et kunstig skille mellom humanitær hjelp og langsiktig bistand.
Kjepphest
Siv Jensen på sin side ville ikke en gang svare på om hun så forskjellen på kortsiktig humanitær hjelp og langsiktig bistand. Hun holder fast på at humanitær hjelp nettopp er det Frp ønsker: Å hjelpe folk der de er.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Når de fire partiene setter seg ned for å forhandle om statsbudsjettet for 2016 vil de måtte leve med svært ulike virkelighetsbilder. Også i spørsmål som skattelettelser for nordmenn.
Det store spørsmålet blir i hvilken grad Solberg er
. Og om hun er villig til å innrømme at kjepphesten hennes er nettopp skattelettelse.