Slipp troen løs

Kristne har en spesiell forutsetning for å forstå og guide i konflikten mellom tradisjonell og moderne islam. Denne muligheten – dette samfunnsoppdraget, må gripes.

Forandre innenfra

Kollega Lars Gilberg skrev tirsdag at han vokste opp i en lavkirkelig tradisjon der sekulariseringen av samfunnet ble sett på som den største trusselen. Når vi ser muslimer trekke seg vekk fra det norske­ fellesskapet, er det en ­mekanisme vi kan kjenne igjen fra kristne miljøer. ­Undertrykkelse, sosial kontroll og stigmatisering kan være sterk i alle religiøse miljøer. Å velge ­eller vrake sin tro, å forandre den innenfra – alt innebærer derfor­ voldsomme omveltninger­ i ­enkeltmenneskers liv.

Og avvisningen skjer ikke bare når enkeltmennesket utfordrer sin menighet. De som velger å leve motstrøms i et sekulært samfunn, bære religiøse symboler og være religiøst praktiserende, opplever også avvisning fra fellesskapet. Mangel på kunnskap og kommunikasjon gjør at folk trekker seg unna. Mange religiøse mennesker står derfor med ett ben i hver virkelighet: En religiøs og en sekulær. Hvis ­ingen av de to universene vil forstå det andre, kan livsvalgene synes umulige.

Bedehushøvdingen Karl Johan Hallaråker har advart Norge og nordmenn mot å drive usikre og skuffede muslimer over i de ­radikales rekker. I Vårt Land ­poengterte han for et par år ­siden at kristne måtte vise moderate­ muslimer tillit, og at kirkens historie gir oss grunn til å være både ydmyke og tålmodige overfor muslimer når de leter etter måter å aktualisere sin religiøse arv i vesten.

LES OGSÅ: Muslimer inspirerer unge kristne til kirkegang

Kristenhetens viktige rolle­

De som er kritiske til deler av ­islamsk praksis og teologi bør tvert imot fremelske den ­moderate muslimen. Og skribent og lege Usman Rana peker på hvorfor nettopp kristenheten har en viktig rolle å spille her: Kirken kan være med på å tilpasse islam til norske forhold, fordi man i kristne miljøer har erfaring med teologisk diskusjon om hvordan religionen skal 
bli troverdig i møte med samtiden.

Innen akademia opplever kristne teologer at moderate muslimer ønsker et fellesskap der man kan kritisere fritt og utveksle faglig innsikt. Er det noe de derimot ikke ønsker, er det en paternalistisk kristenhet som er et slags vestlig over­hode. De moderate muslimene vil ­endre sin religion, men gjøre det på sin måte.

Det er interessant at flere ungdommer finner inspirasjon til å bli mer aktive

i sin kristne tro gjennom ­vennskapet med muslimer.

Åshild Mathisen

Samtidig virker islam sterkt polariserende på Kristen-Norge­. Forfatter Lars Akerhaug har hevdet at det finnes «en understrøm av kristent muslimhat som sjelden kommer til uttrykk i den kristne dagspressen». Vi tok ­utfordringen, vi lette – og forrige helg fant vi blant annet tidligere KrF-politiker Kjersti Margrethe­ Gilje. Den nå ytteriggående ­islamkritikeren hevder at islam er en ond pestbyll som må dras opp med rota.

«Elsk disse araberne»

En boktittel fra slutten av nittitallet blir en illustrerende kontrast til dette hatet: «Elsk disse araberne­: Guds løfter blir virkeliggjort», ­en bok oversatt fra engelsk og ­utgitt på et norsk kristent forlag. Til tross for tittelens stigmatiserende likhetstegn mellom etnisitet og religion, er den misjonerende intensjonen at kristne skal forstå islam, «ikke bare for å være høflig mot våre arabiske venner, men som en nødvendig forutsetning for vår evangelisering.»

Denne kristne holdningen har blitt sterkt utfordret som følge av muslimsk innvandring, terror­angrep og et islam i krise. Vi ser derfor to bevegelser – den ene er åpen til islam – basert på tanken­ ­­­om misjon eller dialog. Den ­andre ser islam som en trussel både mot kristendommen og samfunnet. Det er ingen tvil om at den første veien har ­muligheter i seg, mens den ­andre ikke bærer bud om noe annet enn konflikt og mistro.

Det er mange eksempler på Akerhaugs påstand om at kristne­ ser en åndelig konflikt mellom kristendom og islam. Det er imidlertid ingen forutsigbare skillelinjer i det lavkirke­lige landskapet. Misjonsfolk kan like gjerne ha kunnskap om ­islam og vennskap med muslimer som gjør at de er positivt innstilt til et flerreligiøst samfunn. Forsker Pål Repstad mener i motsetning til Akerhaug at omsorg for flyktninger og asylsøkere står sterkere på den kristne grasrota enn muslimfrykt.

Og så virker det inn på kristne å ha fellesskap med muslimer. Som dagens hovedsak viser, det er fortsatt tabu å være kristen. Da er det interessant at flere ungdommer finner inspirasjon til å bli mer aktive i sin kristne tro gjennom vennskapet med muslimer.

LES OGSÅ:  – Flere markerer seg som kristne

«Forsoningens tjeneste»

Forfatteren Ronald Fangen var med på å grunnlegge Vårt Land. Hans visjon for det kristelige dagbladet var at det skulle «i enhver forstand arbeide i forsoningens tjeneste». Men den gangen var tanken at de teologiske debattene skulle henvises til tidsskriftene. I dag er tolkning av skrifter og tradisjoner for å gjøre religion troverdig i møte med samtiden, et høyaktuelt tema.

En avis som ble til rett etter krigen, av kristne menn, maktkamp og teologisk strid: Ikke på tross av dette, men nettopp 
derfor kan Vårt Land forklare hva som skjer i brytningene 
mellom det sekulære og det 
religiøse. Vi kan bidra til økt forståelse for hva som skjer når 
troende mennesker vil aktualisere sin religion inn i samfunnet de lever i. Her ligger det mange felles erfaringer og treffpunkter for religiøse mennesker uansett tro.

Skal vi være der og støtte opp om debatten i islam, støtte dem som bryter og dem som blir, må vi først sørge for å ha et fellesskap for frie og kritiske ytringer. Vårt Land skal være en slik felles­arena. Og vi skal ha med oss Fangens visjon: Vi skal i enhver forstand jobbe i forsoningens tjeneste.