Ole Paus: – Jesusbarnet må ikke bli juletidens tabu

Førstelektor i musikk ved Universitetet i Agder, Asbjørn Arntsen, tar til orde for at vi må tilpasse julesangtradisjonen inn i vår tid.

– Jeg elsker de tradisjonelle julesangene, men vi må spørre oss selv hvordan de blir oppfattet av dagens barn. Vi står i et paradigmeskifte, både musikalsk og teologisk. Det er naturlig at noen av de gamle sangene må vike for nye, moderne julesanger, mener han.

Han peker på Jeg synger julekvad og Her kommer dine arme små som julesanger som er tunge å synge.

– Selv om det er en del av kulturskatten vår, inneholder de tung teologi som er vanskelig å ta til seg, og som er mindre forståelig i dag, mener han.

Jesusbarnet

Arntsen mener det blir vanskeligere å synge om Jesusbarnet i en tid der det ikke har samme enerådende status, i et religiøst mangfold.

– Når vi skal fornye julesangene må vi finne frem til fellesnevnere som inkluderer mennesker fra ulike ståsteder. I samlingsstunder i skole og barnehage er vi nødt til å møtes rundt sangtekster med fellesgods, sier Arntsen.

Ole Paus vil ikke gjemme bort Jesusbarnet. Han mener det er historieløst å skulle erstatte julesangskatten med noe nytt.

LES MER: Ole Paus om Cohen og Dylan

– Når vi ser hva barn blir tilbudt i dag, må Jesusbarnet være det minste trusselbildet mot en lykkelig barndom. Barnet i krybben er et lys i mange menneskers – og barns liv. Det har vi ingen rett til å slokke, sier Ole Paus som mener julesangtradisjonen har overlevd i kraft av sine iboende kvaliteter.

Han har sunget julesanger i mange sammenhenger.

– Da jeg ga ut platen Jul i Skippergata, holdt jeg konsert i regi av Kirkens Bymisjon – for et publikum av ganske slitne mennesker. Jeg sang Her kommer dine arme små og den traff så sterkt at de rett og slett tok over hele sangen. Det er noe av det mest gripende jeg har vært med på. Det viser at disse sangene ikke er noe påtvungent, men at de sitter dypt og representerer noe av det inderligste i oss, sier Paus.

LES OGSÅ: Odd Nordstoga: – Skulle jula bare handlet om nisser og festligheter, ville det vært litt grunt.

Ny tid

Han mener de gode, gamle julesangene har bevist sin bærekraft – og at moderne versjoner ofte mangler det innholdet som taler til det innerste i oss.

– Det føles veldig rart at Jesusbarnet skal bli til et tabu i julefeiringen. Vi skal være høyst forsiktige med å hive ut det gamle før vi har noe nytt som er like levedyktig. Vi kan ikke tvinge i kne det som har bevist sin historiske bærekraft, det nytter ikke å redigere historien, sier Ole Paus.

Arntsen nevner Jakob Sandes Det lyser i stille grender som en annen julesang det blir vanskelig å bruke i vår tid.

– Der synger vi i siste verset: «om barnet, Guds son, vår sonar – som døden for evig batt». Det er en formulering som gjør at det verset som regel blir utelatt, fordi vi teologisk er vi langt inne i påskebudskapet, sier Arntsen.

Han nevner Erik Hillestads nye tekst til Stille natt (Glade jul) som et eksempel på vellykket fornyelse av julesangskatten, tilpasset vår tid. Og nevner Eyvind Skeie og Sigvald Tveits For et øyeblikks tid, som en favoritt.

LES MER: Løfter fram norsk kulturhistorie

– I en ny tid er det naturlig at tekstene utvikler seg mot det hverdagslige og verdslige, mener Arntsen.

Kantor Alf Knutsen har gitt ut boken Julesang, med innebygd avspilling av sangene.

– Det er bra med tilsig av nye julesanger, men jeg mener at de gamle melodiene er lettere å tilegne seg enn mange av de nye. Det er en grunn til at folketonen som brukes til Mitt hjerte alltid vanker, har holdt seg i noen hundre år. Det er fordi den er vakker og har melodisk bærekraft, sier han.

– Noen av de nye blir også tolket mer individuelt. Mens Glade jul har den rytme og betoning den alltid har hatt, sier Knutsen.

[ Likte du denne artikkelen? Hva med å prøve Vårt Land gratis i tre uker? ]