Det går frem av Norstats ferske måling for Vårt Land. Det er bare én uke mellom valgdagen og dagen da Norstat startet sin ukelange innhenting av data. Dermed skulle egentlig utfallet for partiene være ganske likt velgernes dom 11. september.
Men ofte viser slike galluper et ettervalgsfenomen: Seierherrer har gjerne en tendens til å øke mer, mens kurvene for taperne gjerne peker mer nedover.
LES OGSÅ: Slik kan blåblå profilsaker møte veggen
To på Tinget
Slik er det også her – og den store taperen er Knut Arild Hareides KrF. Sammenlignet med valgresultatet går et helt prosentpoeng tilbake. Valget ga KrF 4,2 prosents oppslutning – faktisk det nivået flere Vårt Land-galluper hadde forespeilet KrF våren og forsommeren.
KrFs fall nå 14 dager etter valget er i følge målingen den eneste statistiske endringen. KrFs landsstyre vedtok forrige helg å evaluere resultatet. Nå kan det i praksis handle om aktiv katastrofebegrensning.
3,2 prosent ville nemlig bare gitt KrF to representanter på Stortinget. Trolig ville det vært Olaug Bollestad fra Rogaland og Knut Arild Hareide fra Hordaland. Aldri før er KrF målt så lavt på Vårt Lands målinger.
Tre av ti stikker
Målingen er gjort i en periode med sterkt flomlys på KrFs vipperolle i regjeringsspørsmålet. Mens de andre partiene så kort etter et valg har knallsterke tall med godt over 90 prosents lojalitet fra velgerne, vil bare syv av ti i KrF stemt på partiet om det var valg nå.
Partiet lekker like mye til begge sider i politikken. Bakgrunnstall er statistisk skrinne, men viser her at KrF lekker anslagsvis 9000 velgere til Fremskrittspartiet og nær 8000 samlet til Ap og Sp.
Selv om Rødt bare fikk 2,4 prosent ved valget, lå det høyt på våre målinger i månedene før. Her får Rødt 3,7 prosent. Det er litt historisk at det som var et revolusjonært miniparti rykker i fra det tidligere statsministerpartiet KrF.
LES OGSÅ: Venstre vil ha egen maktløsning
Ap-ras
Krympingen av KrF gjør at Erna Solberg bare har nødvendige 85 mandater bak seg. Den rødgrønne blokken får bare 84 – og da er Rødts to og Miljøpartiets ene inkludert.
Som før valget svekkes Ap med at andre rødgrønne partier forsyner seg av velgerne. Målingen gir Ap hele 2,5 prosentpoeng lavere oppslutning enn valgdagen.
24,9 prosent er triste saker for Ap – vi må tilbake til mars 2013 for å finne maken hos Norstat. Den gang var Ap slitt etter nesten åtte år i regjering. Nå har de vært motpolen til regjeringen i en valgkamp.
Venstre-styrke
Høyre og Frp ligger i praksis stille – mens deres borgerlige bestevenn Venstre styrker seg opp til 4,7. Det ser ikke ut til at omtalte blå «lånevelgere» fra Høyre har reist tilbake til moderpartiet igjen.
Tvert imot viser bakgrunnstall fortsatt tilsig fra den kanten, samt noe mer: Også Ap avgir nå velgere til Venstre igjen, noe som var ganske så sjeldent i forrige fireårsperiode.
Men Venstres fangst hos Ap kan ikke måle seg med det innhogget partiet Rødt nå gjør. Norstats bakgrunnstall viser at rundt 25.000 Ap-velgere heller ville stemt på Rødt.
LES OGSÅ: Hareide snakker ut etter Erna-bruddet
SVs gjenkomst
Aps store lekkasje til andre partier på venstresiden var svært synlig i tallmaterialet til forrige måling. Og trenden fortsetter. Både Sp og ikke minst SV styrker seg.
Hos Norstat er SV nå et 7-prosents parti. Over 30.000 av Aps velgere ville nå heller stemt på Lysbakken-partiet og vi må tilbake til midtveis i rødgrønn regjeringstid for å finne tilsvarende SV-styrke.
Går man ett år tilbake i tid, kommer kontrasten frem: Da noterte SV lave 2,8 prosent. Alt så håpløst ut, og mange avskrev partiet. Nå er det SV som fenger røde velgere – og storebror Ap som sliter.
