Makt splitter sentrum

Selv om det er rivninger i Venstre om samarbeid med Høyre/Frp, har kamphaner i partiet et felles utgangspunkt:

Venstre vil ha omsatt bidraget­ sitt til ikke-sosialistisk seier i makt. De vil ta en forhandlingskamp for å få til den blågrønne regjeringen de lover velgerne. Med årets strevsomme valgkamp i minne, drømmer de om noe mer skånsomt neste gang:

Gå til valg som regjeringsparti,­ selge ut seiere til velgere og slippe­ all den pinen med sidevalg. I år kjempet de først for en modell velgere skjønte at ikke ville virke. I tillegg var partiet under ild fra venstre kant, fordi Venstre ikke sa klart nei til å inngå noe maktfellesskap med Frp.

LES OGSÅ: Venstre-folk kjøler ned Frp-spekulasjoner

Exit avtale

For Venstre-­apparatet erkjenner sentrale politikere at samarbeidsavtaler ikke duger mer. Den de hadde,­ skulle fungere som et slags bytte­redskap: Venstre – og KrF – stilte opp for de to blå. De fikk et knippe avtalte seiere tilbake, men på mange felt opplever Venstre at regjeringspartiene selv stakk av med alle seiersmarkeringene opp mot valgkampen. Blant annet gjaldt det skolepolitikken – et kjært felt for Venstre. Venstre-politikere føler at de ble holdt unna.

Blågrønt først

Når troen på samarbeidsavtaler ikke lenger er der, får regjeringsdiskusjonen fart. Venstre-topper vil også sjekke ut om selv kompaniskap med «fienden» Frp kan gi både mer makt, innflytelse og nye markeringsmuligheter. Internt snakker flere om at det å takle partnere der avstanden er formidabel, egentlig ikke skiller seg så mye fra måten man gjør det på i lokalpolitikk.

Men de nærmeste dagene handler det først og fremst om en blågrønn styringsløsning. Der har sentrumspartiene et pressmiddel: Om Erna Solberg velger seg Frp, så har både Venstre og KrF en annen vei å gå. Da kan Solberg få fire fælt strevsomme år – og bli tvunget til å gå til valg om fire år på en modell som ikke har noe flertall bak seg.

LES OGSÅ: Solberg til Frp og Venstre: Vi har god tid

Rømme makten

Mens Venstre virker klare for å forvalte et flertall sammen med Høyre/Frp, tenkes det nå ganske annerledes i KrF. I partitoppen forbereder man seg på at KrF kan ende opp uten avtalepunkter som binder dem til forpliktelser overfor de blåblå – om regjeringsløsning uten Frp strander.

KrFs strategi om ren opposisjon synes Venstre fint lite om: Det er i praksis å rømme fra maktmuligheter og lukke fremtidige muligheter for en blågrønn regjering. Går KrF ut av forhandlingsrommet, frykter Venstre-profiler at hele sentrum/Høyre-løsningen er død.

Lim eller strid

I Venstre er man avhengig av denne drømmen også på annet vis: Vårens regjeringsvedtak forente etter at noen få ønsket dør på gløtt for Ap, andre satte «regjering uansett» først og noen ville stenge for Frp eller ha frie hender.

Når kompromisser smuldrer, kan konfliktene havne i friluft. Langvarig bråk kan innta Venstre-manesjen. Overskrifter de siste dagene viser hvor farlig ­polarisert et slikt oppgjør kan bli: Sentrumsorienterte – noen truer alt med utmeldelse – kan stå mot mer nyliberale pragmatikere.

LES OGSÅ: KrF har sjelden makt til å bremse - analyse

Hygge med Sp

Foran torsdagens møte med Erna Solberg og rundene med de blåblå, er det usikkerhet i Venstre om hvor de har KrF. Og motsatt: KrF er usikre på hvor alvorlig Venstres nyorientering mot Frp er ment.

Om KrF skulle havne i ren ­opposisjon, kommer de fort i kontakt med nære venner: Senter­partifolk, som ønsker hverdagsmakt og kan være svært så klare for samskriving i stortingsinnstillinger.

KrF-ere og Sp-folk har noen drømmer om sentrumsfelleskap og reformpauser, men den slags har liten trekkraft på et Venstre i opposisjon. Der er ikke Venstre og KrF noe lag i takt.