Meninger

Lufta
 er ikke for alle

Hvorfor la vi plutselig merke til 
skrå benker i byen?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg hadde ikke tenkt på det før jeg leste om det i avisa. At skrå benker hindrer folk i å ligge. At buss-skur med 
seter som vipper fremover gjør det vanskelig å sitte. At noen har satt opp pigger som gjør det umulig å ta seg en hvil.

Og at benken som har arm-
lener plassert midt på setet, gjør at man ikke kan ligge på den.

Jeg er ikke i målgruppa.

«Piggete ondskap»

I mai skrev Vårt Lands Christian Nico-
lai Bjørke om det å tilpasse det offentlige rom for å holde uønskede mennesker borte. I 
artikkelen fortalte han blant annet om Alex Andreou, bosatt i London. Som hjemløs lette han etter steder å sove, og ble oppmerksom på det han senere kalte «byens piggete ondskap». I fjor skrev han om konsekvensene av fiendtlig arkitektur i sin faste
spalte i The Guardian, som vi 
siterte i artikkelen:

«Når vi gjør det umulig for uteliggere å hvile sin trøtte kropp på et busstopp, gjør vi det også vanskeligere for de gamle, de svake og den gravide kvinnen som er litt svimmel. Ved å gjøre byen mindre imøtekommende for menneskekroppen, gjør vi den mindre imøtekommende for alle mennesker. Ved å skape et mer fiendtlig bymiljø, blir vi mer fiendtlige inni oss.»

LES OGSÅ: Drankere fikk designe parken

Ikke nytt

Et av de norske 
eksemplene som dukket opp, var piggene plassert langs vinduskarmene på gateplan hos Hotell Norge i Bergen. Hotell-ledelsen ble svært overrasket over den massive kritikken som kom da en student tvitret et bilde og teksten «pigg av, Hotell Norge».

– Disse piggene har jo stått der siden før jeg ble født. De er ikke noe vi har reflektert over før det nå kom opp i media, sa Erlend Olsen, assisterende hotelldirektør til Bergens Tidende.

Etter litt fomling på sosiale medier, ble det bestemt at de skulle fjernes.

Uønsket

Piggene hadde altså «alltid» vært der. Svært få hadde tenkt over det før folk begynte å lese og skrive om at arkitektur som stenger folk ute, eksisterer også i Norge.

Først da legger vi, som til daglig ikke er i målgruppa uønsket, merke til fysiske hindringer som er der for å holde folk unna. At man setter opp fysiske «sperrer» er en ubehagelig tanke.

Det tror jeg er en av årsakene
til at saker og eksempler på 
fiendtlig arkitektur har engasjert så voldsomt, særlig i sosiale 
medier.

Selv om ikke alt som stenger folk ute, er ment til å gjøre det.

LES OGSÅ: Dette er ikke en seng

Politikksnakk

Fiendtlig arkitektur gikk raskt fra å være et begrep vi ikke har hørt om, de fleste av oss, til å bli en sak politikere vil ha med i valgkampen. Det er en sak det er lett å engasjere seg i, det er enkelt å ta stilling. Og det viser gjennomslagskraften en sak kan få i sosiale medier.

Denne saken handler ikke «bare› om hjemløse som vil ligge på en benk å sove. Det handler, som Alex Adrou påpeker, om alle andre også.

Byrommet, med stasjoner, parker og møteplasser, skal være for alle.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Engasjert

Når folk oppdager at det slett ikke er sånn, engasjerer de seg. Regjeringen trakk forslaget om nasjonalt tiggerforbud tidligere i år. Også den saken synliggjorde et engasjement for de uønskede i befolkningen. En slik deltagelse og protest gir grunn til optimisme.

Ikke alle er enige. Høyres Heidi Nordby Lunde, for eksempel, mener hjelp til de svakeste ikke gjøres ved å regulere arkitekturen i byrommet.

Hva vil skje dersom fiendtlig arkitektur forsvant? Offentlige benker vil antakeligvis ikke bli fylt opp av hjemløse som vil sove. Men de som kan ha behov for et sted å legge seg ned, vil ikke 
lenger få skjulte signaler om at 
de er uønskede i det offentlige rom.

LES OGSÅ: Nøden på Oslo S

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger