Juridiske klimaseire kan fort bli symbolseire

Statens forpliktelse til å beskytte borgerne mot konsekvensene av klimaendringer, er ikke bare moralsk. Den er også juridisk. Det fremgår av to ferske domsavsigelser fra Nederland og USA.

I Nederland har retten pålagt staten å justere opp ambisjonene om utslippskutt. I Washington må myndighetene raskt gjøre rede for hvilke juridiske forpliktelser de mener å ha i miljøforvaltningen, med tanke på kommende generasjoner. Dommene fremstår umiddelbart som bekreftelser på at det kan nytte å ta klimakampen til retten.

LES MER: Klimaforkjempere slo myndighetene i retten

Hvem skal straffes?

Når vanlige borgere eller virksomheter er involvert i en tvist, er det domstolene som får siste ord. Det er ikke like enkelt når en av partene er «staten» eller «myndighetene». Spørsmålet etter forrige ukes klimadommer, er hvordan avgjørelsene skal gjennomføres og – ikke minst – hvem som skal straffes med hva dersom rettens pålegg ikke følges opp.

I Nederland er myndighetene pålagt å kutte klimagassutslippene med 25 prosent, ikke 9 som planlagt, innen 2020. Mange nøkkelpersoner, både politikere og byråkrater, kan ha kommet og gått i løpet av fem år.

LES MER: Iskanten skaper isfront mellom samarbeidspartiene, skriver Erling Rimehaug

Bruker Grunnloven i klimakampen

Her hjemme har blant andre Greenpeace, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender og Forfatternes klimaaksjon varslet søksmål mot staten med utgangspunkt i Grunnlovens paragraf 112:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Alliansen krever at 23. konsesjonsrunde for oljeleting avlyses og at Arktis ikke åpnes for petroleumsvirksomhet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hvorfor ikke droppe E18?

De fleste er enige om at bruk av fossilt brensel hever temperaturen på kloden, men det er tvilsomt om rettssystemet vil påta seg å bestemme hvilke klimafiendtlige prosjekter som skal legges på is. Hvorfor ikke like gjerne gå til søksmål mot ny E18, har det vært innvendt.

Problemet oppstår i spennet mellom generelle lovformuleringer og konkrete tiltak. Og dersom noen skulle vinne en klimaseier i retten, er faren stor for at det ikke blir annet enn en symbolseier.