Nyheter

Jesu sverdvers

«Stikk sverdet i sliren», sa Jesus. Hvordan har det seg at kristne likevel mener sverdet må brukes?

Profeten Muhammed svingte sverdet over sine motstandere. Jesus ba sine tilhengere legge sverdet vekk da fiendene kom for å ta ham. Det er stor forskjell på religionsstifterne – forskjellen er ikke like stor når det kommer til etterfølgerne.

Min far ble pasifist da han ble omvendt i vekkelsen på slutten av 30-tallet. Og det var nettopp Jesu formaning til Peter i Getsemane hage som var grunnlaget for hans nye oppfatning. Han holdt han fast ved sin pasifisme under hele krigen.

Jeg var litt imponert over det, men samtidig kunne jeg ikke følge ham. Om alle hadde gjort som ham, ville ikke da Hitler ha vunnet? Så jeg gjorde militærtjeneste – kanskje var det mitt ungdomsopprør.

Soldater

De første kristne holdt seg bokstavelig til Jesu ord, slik far gjorde. Soldat var et av de yrkene en kristen skulle holde seg unna. Soldater som ble kristne, ble gjerne martyrer. Som for eksempel St. Georg, som var romersk soldat i Jerusalem. Han blir framstilt som en ridder som dreper dragen. Egentlig var det ment som en åndelig kamp.

Men senere, særlig da kristendommen var blitt makthavernes religion, begynte soldater og hærførere å se kampen mot ondskapen som en kamp mot konkrete mennesker, og våpen som noe man kunne bruke i tjeneste for Gud. Da ble St. Georg deres helgen.

Her har vi en parallell til begrepet jihad i islam. I klassisk islam forstås dette først og fremst som en åndelig kamp mot ondskapens krefter ikke minst i oss selv.

Egypteren Sayyed Qutb refset på 1950-tallet sin samtids muslimer for at de ikke fulgte profeten Muhammeds eksempel og kjempet jihad med våpen mot alle som ikke var rettroende (for ham gjaldt det først og fremst muslimske makthavere som ikke delte hans syn). Han er lærefader for dagens jihadister.

LES OGSÅ: – Skriftene hans er en mektig inspirasjonskilde for unge menn som vil rense verden

Sverdet

Klassisk islam har derimot ikke noe påbud om å utrydde de vantro i sin alminnelighet. Man har en lære om når våpnene kan brukes. At islam fikk en lære om krig, er jo bare hva man måtte vente seg. At Jesu kirke skulle få det, er ikke like opplagt.

Det var Paulus som først snakket positivt om sverdet. Øvrigheten hadde det for å sette ondskapen på plass og dermed gjøre det mulig for folk å leve et godt og rettferdig liv.

Det var ikke krigens sverd han snakket om. Men da øvrigheten ble kristen, falt det etter hvert naturlig å tenke at sverdet også kunne brukes mot eksterne motstandere i Guds navn. Og siden fortapelsen var det største onde, måtte det være forsvarlig å tvinge folk til frelse med sverd i hånd.

En rekke helgenkonger kristnet sine land med sverd. Korstog mot de baltiske land fulgte samme logikk. Det samme gjorde krigen mot kjetterne. Og da kirken så ble splittet og europeiske fyrster fikk ulik tro, fikk vi religionskriger mellom stater.

LES OGSÅ: Forsker og biskop i klinsj om voldelig kristendom

Rettferdig krig

Det var religionskrigene som brakte krig i Guds navn i miskreditt i Europa. Ut av det vokste tanken om universelle menneskerettigheter. Vi trengte noe som kunne holde oss sammen på tvers av ulik religion, slik at vi slapp å bruke sverdet på hverandre.

Læren om rettferdig krig var ikke tenkt som en rettferdiggjøring av å gå til krig. Snarere var hensikten å disiplinere de krigerske impulsene slik at de ikke fikk herje fritt. Genevekonvensjonen med sine regler om krigføring er en videreutvikling av denne kirkelige læren.

Men hele veien har det også vært en pasifistisk impuls i kristendommen. Kristne grupperinger, og da særlig ulike vekkelsesbevegelser, vendte tilbake til Jesu enkle ord om å ikke ty til sverd og å elske sine fiender. De ble ofte forfulgt, også av kirkens makthavere. Men impulsen har vært viktig – mye fredsarbeid og konfliktløsning er født av den.

Falle for sverd

Den som griper til sverd, vil falle for sverd, sa Jesus. Det kan forstås rent bokstavelig. Men jeg tror det er en dypere sannhet: Når vi tyr til sverdet, blir vi fanget av sverdets logikk.

Det er vel verd å huske når i nå igjen er i ferd med å gå til krig mot mennesker som ser ut til å være ondskapens inkarnasjon.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter