Det søte selvbedrag

Både Hillary Clinton, pave Frans og Erna Solberg gjør det, i likhet med bloggere, småbarnsforeldre og turister. De fisker ut mobilen, strekker høyrearmen over hodet, hever haka og foreviger seg selv i en såkalt selfie.

Selfiestang er ikke lenger noe vi ler av, men noe vi pakker i ­kofferten på ferietur. Selfie-dødsfall og selfie-ulykker har blitt såpass vanlige uttrykk at blant andre russiske myndigheter­ har lansert et sett med regler som forklarer hvor det er uklokt å ta selfie dersom du er glad i livet (hint: på togskinner, i høyspentmaster, ved stup eller foran ville dyr). På Wikipedia finner du for øvrig ei liste over slike dødsfall, der du bare hittil i år kan telle over 20 tilfeller på verdensbasis.

Selvtatt er veltatt

Ikke nok med at vi tar mange bilder av oss selv, vi liker dem i tillegg bedre­ enn bildene andre tar av oss, ­viser en ny studie utført ved universitetet i Toronto.

I studien ble 200 studenter i begynnelsen av 20-årene bedt om å ta en selfie som de ville vært komfortable med å publisere på nettet. Deretter skulle de få en venn til å ta et bilde av dem.

Etterpå ble studentene bedt om å rangere bildene på en skala fra 1 til 7, samtidig som en kontrollgruppe skulle gjøre det samme.

LES OGSÅ: Her er det er vanskelig­ å motstå fristelsen til å ta en selfie

Hatere elsker

Studien viste at selfie-takerne rangerte bildene de hadde tatt av seg selv høyere enn de andre hadde tatt av dem. Når utenforstående skulle vurdere bildene, rangerte de derimot selfiene og bildene som var tatt av andre, ganske likt. Vi tror med andre ord at vi er finere på bildene vi tar sjøl enn det andre mener at vi er.

– Folk tar så mange selfies at de lurer seg selv til å tro at de gjør en god jobb, sier Daniel Re, en av forskerne bak studien, til nettmagasinet Futurity.

– Dette kan ironisk nok få dem til å virke mer narsissistiske 
og mindre attraktive.

Andres selfier er derimot fryktelig irriterende. I den canadiske studien svarte mange av studentene at de forbant andres selfier med narsissisme og at de derfor ikke likte å se dem. I neste øyeblikk rangerte de sine egne selfier høyere enn bildene som andre hadde tatt av dem. Så selv folk som hater andres selfier, ­elsker sine egne.

Filtrert fjes

Vi lurer altså oss selv. Med overlegg. Og vi elsker det. Da er det kanskje ikke så farlig? Det er jo så deilig å drive med selvbedrag.

For et par år siden ble retusjeringsappene populære, og de uflatterende mobilbildene kunne plutselig få digital hjelp til å forstørre øynene, glatte ut huden og friske opp fargen i kinnene. Vi var alle enige om at dette var moralsk forkastelig, naturligvis, helt til funksjonen ble innebygd i Snapchat, og alle plutselig brukte­ det.

Alle som har prøvd å bytte fra et Snapchat-filter med lyseblå øyne, ferskenfarget hud og blomsterkrans i håret, vet hvor brutalt det føles å få sitt eget ufiltrerte ansikt midt i fleisen. Og dersom du skal ta et bilde uten å være klar over at det var kameraet foran på mobilen du brukte sist, får du den grusomme sannheten servert med en dose panikk. For så fæl kan du faktisk også se ut.

LES OGSÅ: Innpåslitne roseselgere er en saga blott. Nå er det selfiestenger som gjelder

Selvbedrag i system

Da er det mye deiligere å drive systematisk selvbedrag, med flatterende vinkler, oppsperrede øyne og trutmunn.

I fjor lastet vi opp 24 milliarder selfies bare i Google Photos. Og da regner vi ikke med alle selfiene som ble lastet opp på Facebook, Instagram, iCloud, Flickr og andre bildedelingstjenester.

Noen vil nok argumentere med at det blir for mange selfier. At vi heller burde snu kameraet og ta bilder av andre ting. For hvis det var meningen at vi skulle stirre på oss selv hele tida, hadde vi vel fått øynene plassert et annet sted enn midt i ansiktet?

På en annen side er det vanskelig å skjønne hva kameraet foran på mobilen ellers skal ­brukes til.