Ernas rause kultur

Årets Høyre-landsmøte er det første etter at partiet forlot regjeringskontorene etter valget i høst. Vi som har dekket mange politiske landsmøter vet at et slikt landsmøte ofte framstår som en slags nedtur. Et parti som går fra posisjon til opposisjon lider ofte under lang tids regjeringstrøtthet og en smule demotivasjon etter et valg der de har tapt makt. Ofte har dessuten partiets politiske kapasiteter forlatt aktiv politikk for å finne seg andre jobber. Det kan skape et slags vakuum.

Men slik er det ikke med Høyre anno 2022. Tvert imot framstår Høyre, i sin nye rolle som opposisjonsparti, både potent, slagkraftig og blomstrende. Det tok ikke lang tid før de fant formen som regjeringens utfordrer etter at de selv måtte forlate regjeringskontorene. Dette har gitt Høyre sterk medvind på målingene. Faktisk gjør de det så godt at folk i andre partier ser til Høyre anno 2022 - for å finne ut hva som er Erna og Høyres oppskrift.

Debattkulturen i en politisk parti er til tider undervurdert som en selvstendig faktor for partiets evne til å lykkes.

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

Mangfold og raushet

Kanskje er det ikke så dumt å se til Høyres suksess akkurat nå, eller forsøke å analysere hva som ligger til grunn for suksessen. Selvsagt er en politisk suksess sammensatt. En bit av dette er at Erna Solberg selv har ledet landet på en måte folk liker. Hun har etter hvert fått en politisk autoritet mange politikere vil misunne.

Likevel er det særlig ett moment ved Høyre som mange ofte glemmer. Det er hvilken betydning partiets organisasjonskultur spiller. Under Solbergs ledelse har Høyre etter hvert utviklet seg til en slags åpen og raus politisk arena der ulike fløyer og synspunkter får blomstre og utvikle seg parallelt. Det som preger Høyre er en kultur der uenighet, politisk debatt og tøffe meningsbrytninger ikke er farlig. Tvert imot blir det dyrket fram. Dette gjør Høyre til et bredt og sammensatt folkeparti der mange kan kjenne seg hjemme.

Det er nesten vanskelig å beskrive dette kultur-fenomenet i Høyre gjennom eksempler. Her er likevel et forsøk. Politikere i Høyre stiller gjerne mot hverandre i offentlige debatter. Det aller ferskeste eksemplet kunne vi høre på NRKs politiske kvarter fredag. Da stilte to Høyre-politikere opp mot hverandre og diskuterte elektrifisering av norsk sokkel. Det er ikke sjelden de stiller opp i Dagsnytt 18: Høyre mot Høyre.

Et annet eksempel er de åpne debattene på partiets landsmøter. I flere verdispørsmål har partiet plass både til en stor liberal fløy og til de verdikonservative. For et par landsmøter siden hadde Høyre en abortdebatt som er bortimot den beste jeg har hørt i nyere tid. Både konservative og liberale standpunkt ble fremmet, hørt og drøftet. Tonen var respektfull og vanskelig etikk ble drøftet i åpent lende. Selv om folk var rykende uenig i flere spørsmål lå det en slags tillit i bunn, til at egne synspunkter ville bli tatt imot på en real, respektfull og reflektert måte.

Slike debatter gjør at partiet framstår både moderne og sivilisert og dannet - i ordets mest positive forstand.

[ I Høyre-toppen vil Asheim vokte verdier – gir kirken en klar beskjed ]

Bidrar til mangfold og initiativ

Nå er de fleste enige om at en god kultur både er hyggelig og fint. Men debattkulturen i et politisk parti er til tider undervurdert som en selvstendig faktor for partiets evne til å lykkes. Selvsagt blir dårlig kultur og konflikt ofte trukket fram når et parti mislykkes og sliter, slik tilfellet har vært i lange perioder for Ap. Men når et parti går godt er det ikke så ofte kulturen blir trukket fram.

Dersom vi ser på Høyre er det mye som tyder på at nettopp kulturen spiller en sentral rolle for suksessen. En åpen kultur spiller en viktig rolle når unge mennesker engasjerer seg. Og kulturen er helt avgjørende for om de blir værende, tar egne initiativer og kaster seg frampå.

På vei opp

Det er nettopp det som kjennetegner Høyre: De har mange unge og talentfulle politikere som har valgt å bli over tid. De mest markante eksemplene er Henrik Aasheim som blir valgt til nestleder på landsmøtet. Nå er han 38 år, men han har vært med helt fra han var ung. Han har fått oppgaver og fått utvikle seg til å bli en debattsterk og reflektert politisk leder. Nå er han på vei til å bli en av Høyres mektigste personer i tillegg til Erna Solberg. Snart sitter han både i nestlederverv i partiet i og i stortingsgruppa. Tina Bru er en annen slik politiker. Hun er 35 år, men har allerede vært olje- og energiminister og har fått utvikle seg til en tydelig og sterk debattant og en folkelig politiker for Høyre.

Et tredje eksempel er Mathilde Tybring-Gjedde. Også hun kom ung inn i politikken og har fått roller på Stortinget der hun har fått mulighet til å utvikle seg til den dyktige og sentrale politikeren hun er i dag.

Mange flere kunne vært nevnt. Poenget er i grunnen at Høyre har mange yngre politikere som fronter partiet på en tillitsvekkende og troverdig måte.

Mer konflikter

Selvsagt har også andre partier både gode politikere og talenter. Også Ap har for eksempel en rekke gode folk. Men partiet har likevel et langt stykke å gå når det gjelder å få partikulturen til å framstå som en raus og mangfoldig arena, ikke minst fordi Ap har hatt så mange interne og harde konflikter. Mange i Ap er blitt redd for å trå feil eller velge feil side i konfliktene som har ridd partiet de senere årene. Det gjør det tyngre å ta initiativ, tenke høyt og ha tillit til at de blir møtt på en åpen, respektfull og reflektert måte.

At Høyre har klart å skape en slik kultur er en viktig del av partiets suksess. At Erna Solberg selv ikke framstår redd for konkurranse er viktig. At hun aktivt har latt unge politikere prøve seg betyr også mye. Det er også grunn til å tro at Erna Solbergs egen motgang som yngre politiker har gitt henne erfaringer som har kommet partiets unge politikere til gode. Kanskje har hun også forstått at det er nøkkelen til suksess.

[ Høyre vil ha 20 ganger mer havvind enn regjeringen innen 2035 ]