Naturen sender ikke faktura

FNs klimapanels sjette hovedrapport sier at klimaendringene går raskere enn anslått. Økningen i temperatur på kloden viser seg allerede mer enn ventet, med ekstremvær og tegn til endring i grunnleggende værsystemer.

Selv om det er mye i samspillet i naturen og klimaet vi fortsatt ikke vet alt om, bygger den siste rapporten videre på det vi har hørt og visst lenge, nemlig at bruken av fossile energikilder som olje, kull og gass, er den store driveren som vi må bort fra. Ellers vil det skiple finstilte balanser og sette livsgrunnlaget på spill. At det ikke har vært lett å gjøre det som må til, har mange forklaringer. Kan en av nøklene være det Bloomberg Greens økonomikommentator Gernot Wagner tar opp i nyhetsbrevet før helgen? Han skriver at økonomer nå erkjenner at de ikke har tatt det ansvaret de kunne for å snu utviklingen. Økonomiske argumenter veier tungt i politiske prosesser, i selskapsledelse og privatøkonomi. Hvem vil betale mer enn nødvendig?

[ Politikere og biskop om FNs klimarapport: – Vi må snu i tide ]

Forsker ikke på klimaøkonomi

Begrepet klimarisiko har riktignok seilt inn i finanssektoren. Men økonomer er også samfunnsøkonomene, som har hatt sterk innflytelse på hvordan klimaproblemet har blitt fortolket i oljenæring, politikk og samfunn. Vår tidligere statsminister Jens Stoltenberg er en av dem. Noe av det han ivret for både nasjonalt og i internasjonal klimapolitikk, var å kjøpe utslippskutt i fattige land fordi det er mer kostnadseffektivt enn å kutte oljeproduksjon i et land som Norge.

Wagner i Blooomberg viser til flere bredsider som nå blir rettet mot klimaøkonomien. Økonom og blogger Noah Smith skriver at økonomifaget kunne bidratt i kampen mot klimaendringer, men har sviktet i å gjøre det. Én svikt er at økonomifaget ikke skriver om klimaendring. Økonomene Nicholas Stern og Andrew Oswald gjennomgikk ni økonomiske tidsskrifter. Et av de mest siterte, Quarterly Journal of Economics, hadde ikke én artikkel om klimaendring. Til sammen i de ni økonomitidsskriftene finner de for 2019-årgangen 57 artikler om klimaendring av 77.000 artikler totalt. «Vi må dessverre si at vi mener akademiske økonomer svikter verden», skriver de to.

Smith mener at tre andre svakheter er at modellene som lages for klimaendring er dårlige, at økonomifaget har ignorert visse typer risiko som er relevant for klimaendringer, og at det ene temaet økonomene har vært interessert i, er skatt på karbon. Smith selv mener at klimaproblemet krever mer enn én strategi, og at karbonskatt har vært et farlig eneste kort, fordi det i praksis har vært vanskelig å få satt en pris på karbon som monner.

Samfunnsøkonomene har hatt sterk innflytelse på hvordan klimaproblemet har blitt fortolket.

—  Turid Sylte, journalist i Vårt Land

Kost-nytte

En annen «bredside» som Wagner trekker fram, er at nobelprisen i økonomi til William J. Nordhaus i 2018 kan ha gjort mer skade enn godt. På 1990-tallet utviklet Nordhaus modeller for forholdet mellom klimaendringer og økonomi, som har blitt mye brukt. En av konklusjonene Nordhaus trekker ut fra sine modeller, er at prisen for å kutte klimagassutslipp i form av tapt økonomisk vekst, langt overgår det verden vil oppnå ved å holde oppvarmingen under tre grader. Med andre ord lønner det seg å la oppvarmingen gå til over tre grader.

Johan Rockstrom, direktør for Potsdam-instituttet i Tyskland som forsker på klimapåvirkning, har til nyhetsbyrået AFP uttalt at Nordhaus’ konklusjon ikke er i tråd med klimavitenskapen. «Det et utvilsomt funn i naturvitenskapen at tre graders oppvarming har en katastrofal betydning for menneskeheten», sier Rockstrom. En annen nobelprisvinner, Joseph Stiglitz, sier til AFP at Nordhaus’ modell er «så full av feil at den ikke bør tas seriøst».

Kritikerne mener at Nordhaus legger til grunn at klimaendringene er gradvise og lineære. Det han utelater, er faren for vippepunkter som kan få endringene til å eskalere. Kritikerne mener at Nordhaus også tar for lite høyde for at klimaendringene får kostnader som er katastrofale.

Vi trenger at økonomene kommer på banen for å finne ordninger som ivaretar et levelig klima.

—  Turid Sylte, journalist

Vår industrielle levemåte

Det er litt interessant da å lese boken til økonomen Fred Schumacher, som i 1973 ga ut boka Small is Beautiful. A Study of Economics as if People Mattered, som har blitt gitt ut på nytt flere ganger. Schumacher mener kardialfeilen ved hele vår industrielle levemåte er at vi fortsetter å regnskapsføre uerstattelig naturkapital som en inntektsstrøm. Vi bruker natur på en måte som tærer på den kapitalen den er for oss, og risikerer at vi en dag ikke har mer. I boken advarer Schumacher mot å tenke bare på fossile drivstoff, som han i sin tid rundt oljekrisen var opptatt av at vi måtte rasjonere på for framtidas bruk:

«Hvis vi sløser med våre fossile drivstoff, truer vi sivilisasjonen; men hvis vi sløser med kapitalen representert ved levende natur rundt oss, truer vi livet selv».

Antagelig finnes ikke hele den økonomiske løsningen i Schumachers skisser fra 1973. Men boken hans viser at det er mulig å se for seg økonomiske ordninger som ivaretar livsgrunnlaget; et levelig klima og at vi spiller med og ikke mot naturen. Tiden er mer enn inne for å finne slike løsninger. Vi trenger at økonomene kommer på banen for å finne dem. Vi trenger også å spørre oss selv hva naturen er verd for oss, for den sender ikke faktura.

[ I det sentrale California har jakten på vann blitt en besettelse ]