– IOC er moden for historiens skraphaug

Uventet fikk jeg sympati for Gerhard Heiberg da han ble intervjuet etter at Høyre hadde satt foten ned for drømmen om vinter-OL i Oslo 2022. Heiberg øvde selvkritikk av beste merke; hans analyse av situasjonen var presis og treffende, slik jeg opplevde den.

Norges fremtredende IOC-representant tok utgangspunkt i den famøse kritikken som ble det norske laget til del i Sotsji, da langrennsjentene iførte seg sørgebånd etter at broren til Astrid Uhrenholdt Jacobsen brått døde. Til NRKs Aktuelt sa han at han måtte være lojal mot organisasjonen han er en del av og si at sørgebånd var upassende. Nå mener han dette var begynnelsen på negativiteten.

LES OGSÅ: – En tapt mulighet for Norges befolkning

Gammel misnøye

Det har han rett i, men saken fikk så store konsekvenser fordi det lenge hadde vært misnøye med pampeveldet og de privilegier som ble IOCs fremste menn og kvinner til del. President Putin hadde naturligvis ingen motforestillinger mot å behandle dem som adelige; tradisjonene fra Sovjetunionen lever i beste velgående i dagens Russland.

Negativiteten sluttet ikke med Sotsji. Meningsmålingene viste at uviljen mot IOC trumfet idrettsgleden i det norske folk. Det skal mye til, vi er en nasjon der Hjallis, Kupper'n, Brenden og Dæhlie er folkehelter som aldri blir glemt. Gamle og nye idrettshelter ble sendt i ringen for å overbevise folket om hvor viktig og riktig det var at Norge arrangerte vinter-OL i 2022, men ved enhver korsvei sørget IOC for at motstanderne fikk vann på mølla. Så om det er rett å si at Høyre satte foten ned for OL, er det like dekkende å mene at IOC spente beinkrok på seg selv.

LES KOMMENTAREN: Hva brast så høyt? OL-drømmen!

Bestikkelser

Utfordringen har vært stor hva gjelder forvaltningen av arven fra de moderne olympiske lekers far, baron Pierre de Coubertin. Olympiske sommerleker fra 1896, vinterleker fra 1924. Arrangementene vokste enormt i omfang og kostnader, men i Norge gikk OL-floka varm i nesten 100 år. Da Lillehammer fikk arrangementet i 1994, visste man etter hvert så mye om IOCs mørke sider og presidentene Avery Brundage og Juan Antonio Samaranch at Vegard Ulvang snakket rett fra levra på en måte som falt Samaranch tungt for brystet. Heiberg – med hjelp av kong Harald – greide å blidgjøre den gamle Franco-tilhengeren, men det satt langt inne.

At IOC-medlemmer mottok bestikkelser, ble avslørt flere ganger, og de olympiske leker nådde vel et lavmål i folks omdømme i forbindelse med vinterens Putin-leker i Sotsji. Det lyktes aldri for OL-forkjemperne innen idretten og politikken å vende all denne negativiteten til en positiv holdning til Oslo-OL.

Alt har sin tid, sier Skriften. Kanskje har OL også hatt sin tid. Gigantomanien og IOCs forventninger om at siden de representerer de desidert viktigste og mest omfattende idrettsleker, skal de også bli behandlet deretter. Men deres krav om privilegier frontkolliderer med generelle oppfatninger i demokratiske land.

LES OGSÅ: Kongen som bartender for IOC

Ny reformasjon

Gerhard Heibergs selvkritikk hadde vært noe IOC kunne bygd videre på, om man ønsket å styrke OLs prestisje. Mange har trodd at bare Oslo fikk OL i 2022, ville vi greie å arrangere nøkterne leker som kunne gi lekene en ny start. IOC selv gjør nå sitt beste for å legge denne ballen død: I den første kommentaren til Oslos nei, går IOC-direktør Christophe Dubi knallhardt ut og sier beslutningen er basert på halvsannheter og feil. Selv idrettspresident Børre Rognlien kommenterer dette som oppsiktsvekkende overfor Dagbladet.

De olympiske leker og den olympiske bevegelse trenger sårt en reformasjon, om de skal ha et liv fremover som også appellerer til demokratiske land. Thomas Bach ble president i Den internasjonale olympiske komité i 2013, og mange håpet at tyskeren skulle følge i landsmann Martin Luthers fotspor hva reformasjon og fornyelse angår. Kanskje kom 2014 for brått på ham. I alle fall rakk han ikke å kvitte seg med de tåpelige krav som VG brettet ut over forsiden onsdag, og som bidro til å knuse OL-drømmen. OL-entusiastene får nå håpe at Bach og Heiberg om et par måneder greier å overbevise den olympiske familie at intet annet enn en gjennomgripende reformasjon er en fallitterklæring. IOC i sin nåværende form er moden for historiens skraphaug.

LES OGSÅ: Billig-OL fire milliarder dyrere enn antatt