Derfor bruker vi kilder uten navn

Vårt Land har de siste dagene fortalt hvordan de ansatte i Sjømannskirken opplevde Audun Myhre som leder og hva som skjedde da han brått måtte slutte. Sakene har vært basert på troverdige opplysninger som vi har fått fra en rekke uavhengige og godt plasserte kilder. Kildene er altså ikke «anonyme», slik blant andre NRK Sørlandet har beskrevet dem, men de er ikke identifisert i avisen.

LES SAKENE HER:

* Slik fikk Myhre styret mot seg

* Myhre prøvde å bli kvitt «kompiskultur»

Åpenhet. Hovedregelen i all journalistikk er åpenhet om hvor informasjonen kommer fra. Derfor skal det mye til at vi bruker opplysninger som vi ikke kan oppgi kilde for og der kildene slipper å stå til ansvar offentlig. Dersom kildene fører oss bak lyset, er det avisen som blir stående i skammekroken når saken publiseres.

I tillegg til at metoden innebærer et markant unntak fra «vanlig» journalistikk, setter vi altså vår egen troverdighet på spill dersom vi gjør for dårlig arbeid. Når vi likevel benytter oss av metoden, skyldes det at den en sjelden gang er eneste mulighet til å kunne publisere sentral informasjon i en viktig sak.

Statsstøtte. Sjømannskirken er en stor og viktig aktør på et felt der Vårt Land skal være nyhetsledende. Organisasjonen mottar nesten 79 millioner i årlig statsstøtte og har betydelig goodwill i befolkningen. En slik posisjon fordrer åpenhet i både medgang og motgang.

Når ledelsen likevel legger lokk på den saken som skaper bølger og utløser store spørsmål både blant ansatte, på grasrota og i offentligheten, velger vi å gjøre et unntak fra regelen om at alle opplysninger skal ha en kilde som leseren selv kan vurdere troverdigheten til.

[ LES ALLE SAKENE OM KRISEN I SJØMANNSKIRKEN ]