Vil legge bånd på nettgiganter

Hvis du vil slå deg opp som gründer i dag, skal du helst lansere en internettjeneste som røsker sikkelig i en fastgrodd bransje. Det engelske begrepet disruption går igjen i Powerpoint-presentasjonene, og har blitt et fyrtårn fremtidsrettede gründere styrer etter. Ingen bedrifter illustrerer trenden tydeligere enn Airbnb – nettstedet som lar deg leie ut boligen din til turister. Uber er et annet eksempel. Tjenesten legger til rette for at du kan kjøre taxi med din egen bil, om du har tid til overs.

Airbnb

Airbnb og Über utfordrer hotell- og taxinæringen, ved å la vanlige folk tjene penger på ressurser som ellers står ubrukt. Så langt er alt vel. Men flere ser nå at utviklingen byr på nye utfordringer.

– På den ene siden er det en fantastisk utnyttelse av ubenyttede ressurser. Det som er problematisk, er at tjenestene kan unngå reguleringer som arbeidslivet og næringslivet ellers styrer etter. Utviklingen bidrar også til at byer som San Francisco og Barcelona blir snik-hotellifisert, og driver ut beboerne som var der tidligere, sier Simen Svale Skogsrud i det digitale designstudioet Bengler.

Motvekt

Han har laget installasjonen Panda, sammen med Even Westvang fra Bengler og Ippolito Laparelli Pestelleini fra arkitektkontoret OMA. Den inngår som en del av Oslo arkitekturtriennales utstilling på DOGA i Oslo. Installasjonen presenterer ideen om et verktøy som kan hjelpe de som tilbyr tjenester gjennom for eksempel Uber og Airbnb til å organisere seg i en slags digital fagforening. Skogsrud og kollegaene hans mener nemlig det er et stort problem at Uber-sjåfører og Airbnb-utleiere, nærmest ikke har noen makt overfor nettgigantene.

Det har blitt synlig for eksempel når Uber-sjåfører har protestert på lønna. Forsøk på streik og aksjoner har hatt liten effekt.

– En løsning kunne vært at det ble dannet fagforeninger og reguleringer innenfor nasjonalstatens rammer. Men vi tror det ville kunne være mer effektivt å lage noe på nettet som speiler makten disse store aktørene har, sier Skogsrud.

Han tror det vil være et marked for en nettjeneste som gir brukerne mulighet til å organisere seg, og som presenterer aktuelle aksjonsformer for dem. Om Uber-sjåfører ikke makter å aksjonere for bedre betingelser i USA, kan de kanskje gjøre det i samarbeid med kinesiske sjåfører – når selskapet jobber for å etablere seg der. Foreløpig er en slik «global nettfagforening» en idé, som illustreres gjennom installasjonen på arkitekturfestivalen.

– I utstillingen ser vi for oss fødestedet til denne tjenesten, en mellomting mellom et trivelig kontor i Silicon Valley og et arbeidsrom for en politisk aktivist. I denne omgang vil vi først og fremst peke på en maktubalanse som vi samtidig tror er en god forretningsmulighet: Om det blir vi eller noen andre som lager tjenesten vet jeg ennå ikke, men vi har forsøkt å vise hvordan den kan se ut, sier Skogsrud.

LES MER: Fritt Ord blir medeier i Snøhetta

LES MER: Forventer kirke - får Statoil midt i fleisen

Etter tilhørighet

Oslo arkitekturtriennale begynte før helgen og varer fram til 27. november. Festivalen drøfter hvordan våre tanker om tilhørighet har endret seg.

– Vi har mange flere jobber enn foreldrene våre hadde, vi bor på flere forskjellige steder, sier festivalsjef Hanna Dencik Petersson.

– Vi leier ut boligene våre på Airbnb, og vi møtes virtuelt. Noen kjenner seg mer hjemme i en Skype-samtale med noen i en annen verdensdel enn i sine egne omgivelser. Dette er fenomener vi ikke forstår fullt ut, og jeg tror ikke vi kan gi alle svarene. Men det er noe som handler om hver og én av oss.

Festivalsjefen trekker frem seg selv som eksempel.

– Jeg er svensk, men bor og jobber i Oslo. Jeg er ikke sikker på om jeg hører til her, men på den annen side gjør jeg jo det, sier hun.

Nabolag

De fleste ser nok for seg en arkitekturfestival som et arrangement preget av tegninger og modeller av byggverk. Det er det lite av på utstillingen Etter tilhørighet på DOGA. De fleste installasjonene problematiserer heller omgivelser og tilhørighet – slik som prosjektet Panda.

– Det som i utgangspunktet var gode elektroniske plattformer for utveksling av husrom, blir nå verdensomspennende endringsfaktorer som de som lagde dem ikke hadde forutsett. Og det gjør noe med tilliten vi har til mennesker rundt oss, sier Karianne Bjellås Gilje, som er dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo og som blant annet skriver om arkitektur.

LES MER: Kontroversielt kirkebygg vant nok en arkitekturpris

For eksempel har et boligsameie på Majorstua i Oslo i sommer forsøkt å få tvangssolgt en av leilighetene, fordi eieren driver omfattende utleie av boligen på Airbnb. Sameiets advokat sier til Vårt Land at beboerne mener dette går på bekostning av deres trivsel og trygghetsfølelse. Oslo tingrett har avslått sameiets begjæring om tvangssalg, men sameiet vurderer å anke.

LES MER: Vet du hva delingsøkonomi er?

LES MER: «Deleøkonomi høres hyggelig ut, men ordet dekker over realiteten»

Karianne Bjellås Gilje advarer mot å tro at dreiningen mot midlertidighet, som arkitekturfestivalen retter søkelyset mot, er en utvikling uten konsekvenser.

– Den kan ha positive og negative konsekvenser, og når vi ser negative utslag for nabolag og byer, kan det være fornuftig å komme med restriksjoner.

Følg oss på Facebook og Twitter!