Vil ha mer norsk historie i hijabdebatten

Se mange bilder fra utstillingen i bildekarusellen over!

I utstillingen Solør-hijab sammenligner Kongsvinger museum tradisjonelle norske hodeplagg med hijab.

– Vi ønsker å trekke kulturhistoriske perspektiver inn i dagens samfunnsdebatt. Det er viktig at museene bidrar i slike diskusjoner, sier kurator Bjørn Sverre Hol Haugen.

Han mener det er vanskelig å slå fast når norske kvinner sluttet å bruke tradisjonelle hodeplagg, men mener det var nokså utbredt fram til 1970-tallet.

– De som brukte de historiske hodeplaggene, er borte, så vi kan ikke spørre dem hvorfor de brukte dem. Men vi kan snakke med de som bruker hijab i dag. Så utstillingen bygger på den ene side på kulturhistorisk arbeid om norsk drakthistorie, og på den annen side på intervjuer med unge kvinner som bruker hijab i dag.

LES OGSÅ: Ingen vil ha russehijab

Både når det gjelder hijab, og når det gjelder de tradisjonelle norske hodeplaggene, viser forskningen at bruken ofte følger foreldrenes ønske. Men Haugen mener begge tradisjonene har sett et tydelig generasjonsopprør. Det førte til at unge norske kvinner sluttet å bruke tradisjonelle hodeplagg. I hijab-tradisjonen har opprøret derimot gått andre veien: Der innebærer opprøret oftere at unge kvinner tar på seg hijab, mot foreldrenes vilje, sier Haugen.

– Noen begrunner det med religion. Andre opplever at hijaben gir dem større frihet, fordi den signaliserer at de holder seg innenfor noen sosiale spilleregler, og opplever dermed at hijaben bidrar til at de ikke oppfattes som et seksualobjekt, sier kuratoren.

LES OGSÅ: «Hvorfor er det tradisjon at far leier datteren opp kirkegulvet mens hijab er undertrykking?»

Religion

I Bibelen finner vi den tydeligste anmodningen om å bruke hodeplagg i Paulus' første brev til korinterne, hvor han blant annet skriver at en kvinne som ikke vil ha noe på hodet like godt kan klippe av seg håret. I Koranen er den tydeligste anmodningen om å bruke hodeplagg i sure 24, hvor det står at troende kvinner «ikke bør vise mer av det som kan være tiltrekkende enn hva som i anstendighet kan være synlig». Begge disse tekstene vises fram på utstillingen.

– Når en ser tekstene opp mot hverandre, er det ganske åpenbart at påbudet om å dekke året er tydeligst i Bibelen, sier Haugen.

Undertrykkende?

Bjørn Sverre Hol Haugen mener det ikke er ett absolutt svar på spørsmålet om hvorvidt religiøse hodeplagg som hijab er undertrykkende.

– I utstillingen har vi gått tett på gjenstandene og spurt hva det er med dem som i tilfelle kan være undertrykkende: Er det den tettsittende underlua, hårklemma, eller skautet som er undertrykkende?

– Er dette en retorisk avledningsmanøver?

– Jeg vil ikke si det. Vi ønsker å unngå en generalisering hvor en sier at hijab er kvinneundertrykkende. For når man snakker med dem som bruker plagget, ser man at bildet er langt mer nyansert. Men det betyr ikke at hodeplagget ikke kan brukes som del av en kvinneundertrykkende sammenheng.

Utstillingen ble åpnet av Iman Meskini, kjent som rollefiguren Sana i NRK-serien Skam. I Skam-episoden som handlet om 17. mai hadde hun på seg bunad, sammen med en hijab med bunadsaktige dekorasjoner.

– Under åpningen påpekte hun at kvinneundertrykkelse aldri er en del av samtalen når vi snakker om tradisjonelle norske hodeplagg. Men når vi snakker om hijab knyttes den ofte til undertrykkelse, sier Haugen.

– Men etter dagens standard må vel fortidens norske samfunn, hvor kvinner brukte tradisjonelle hodeplagg, kunne karakteriseres som kvinneundertrykkende?

– Den informasjonen vi har om kvinnene vi trekker frem i utstillingen tyder heller på det motsatte. For eksempel kunne hodeplagget symbolisere status, og vi ser at disse kvinnene ofte omtales med stor respekt, sier Haugen.