Terrakottahær­ av kvinner ­inntar kirken

Marian Heyerdahls Terracotta Women og Lise Bjørne Linnerts Cruelty has a Human Heart fyller kirkerommet, som er tømt på grunn av rehabilitering. Det tredje,­ universelle kunstverket som tilføres er fremføring av Bachs komplette orgelmusikk.

Bakgrunnen for Heyerdahls terrakotta-damer er krigersk nok. De gigantiske skulpturene er laget med utgangspunkt i et av de største arkeologiske funnene i nyere tid. I 1974 gravde en kinesisk bonde etter ny brønn – det resulterte i funnet av 8.000 terrakotta-soldater. De var voktere av graven til grunnleggeren av Qin-dynastiet som døde for cirka 2.200 år siden.

LES OGSÅ: – Vi er vitne til den største endringen i skuespillets historie

Soldater

Marian Heyerdahls 74 skulpturer er laget med soldatfigurene som modeller – men hun har modellert dem om til kvinner.

– Mange kriger har oppstått på grunn av religion. Da er kirken et naturlig sted å søke tilflukt i. Alltid tilgjengelig når problemene­ tårner seg opp – om man er i krig med seg selv eller andre. Kvinnene er stumme, men jeg tenker meg at de likevel har et skrik som er høyt og tydelig, sier Heyerdahl og håper skulpturene appellerer til flere sanser.

De 8.000 terrakottaskulp­turene er nå plassert i et eget ­museum i Xian i Kina. Like ved er det et verksted som lager ­kopier av soldatene, og hun jobbet i fire år for å fullføre prosjektet. Leiligheten hjemme i Norge ble solgt for å fullføre prosjektet.

– Jeg bodde faktisk i huset til bonden som gjorde det oppsiktsvekkende funnet, forteller hun.

I 2007 ble utstillingen vist for første gang, i Beijing, og har siden reist verden rundt.

Marian Heyerdahl skjuler ikke at hun har et politisk budskap med kunsten sin.

– Skulpturene er laget ut fra en generell fortvilelse. Vi har ­rikelig med kunnskap om krigens redsler, men tar likevel ikke konsekvensen av vår viten om ondskapen, mener hun.

Hun håper at særlig unge mennesker får oppleve det tause skriket fra kvinneskikkelsene.

– Mange unge sitter foran data­skjermene sine og kapper hodet av folk i groteske krigsspill. Det gjør at de mister evnen til empati, og i stedet læres opp i ondskap, mener hun.

– Jeg vil ikke at vi skal tenke­ stygt om oss selv, men vi må våge å møte de onde kreftene i oss. Ondskapen er der, vi ser hvor slemme barn kan være mot hverandre. Vi må oppdra oss selv, gjerne gjennom religion, for å dyrke frem de gode kreftene vi også er i besittelse av, sier Heyerdahl.

LES OGSÅ: – Et sosialt eksperiment

Tekstil

Lise Bjørne Linnerts tekstilkunst fyller korpartiet i Moss kirke. Utstillingen Cruelty­ has a Human Heart består av tekstilarbeider med innbroderte sitater om ondskap. Det begynte med 22. juli-terroren.

– Vi responderte med rosetog og ord om kjærlighet. Men etter hvert syntes jeg vi ble mest opptatt av vår egen gode reaksjon. Hvor ble det av sinnet, frustrasjonen – og følelsen av urettferdighet? Hvordan snakket vi om ondskap? spør tekstilkunstneren.

Etter 22. juli-tragedien har hun samarbeidet med filosofiprofessor Lars Fr. Svendsen om tekstutvalget.

– Jeg leste Svendsens Ondskapens filosofi, og inviterte ham med for å finne de rette ordene. Selve broderingen er utført av mange frivillige hender, rekruttert fra skoleklasser til eldresentre, forteller hun.

Tekstilkunstneren er opptatt av å komme ut av kunstrommene med dette prosjektet.

– Det begynte på Eidsvoll i forbindelse med Grunnlovs­jubileums-utstillingen. I tillegg til kirkerom (Oslo domkirke) har verket stått på biblioteker, universiteter – og skal til et fengsel, og en moské, forteller hun.

LES OGSÅ: Skal fylle spektrum de neste tre årene

Utfordre

– Kirkerommet inviterer til en annen type refleksjon, og egner seg godt til å drøfte ondskapen. Det onde er ubehagelig å forsøke å forstå. Vi holder det på avstand – og tenker at det tilhører «de andre» og ikke oss selv, sier Lise Bjørne Linnert.

I en av tekst av den fransk-bulgarske filosofen Tzvetan Todorov heter det: «En som ikke ser noen likhet mellom seg selv og sin ­fiende, som tror at all ondskapen­ er i den andre og ingenting i ham selv, er tragisk bestemt til å ligne på sin fiende. Men en, som ved å gjenkjenne det onde i seg selv, oppdager at han er som fienden – er virkelig forskjellig. Ved å nekte å se likheten forsterker vi den; ved å vedkjenne oss den forminsker vi den.»

– Kirken har en viktig rolle som døråpner til virkeligheten, selv om den ikke alltid er like vakker, mener hun og håper at tekstilkunsten og tekstene vil appellere mot den yngre generasjon.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Orgelmusikk

Kantor Kjetil Ertresvåg i Moss kirke får med seg 22 organister i fremføringen av Bachs komplette orgelverk.

– De tre kunstuttrykkene ­utgjør en sterkt talende helhet. Kvinner og barns skjebne i krig, og menneskelig ondskap – satt opp mot det ultimate kunstverket­ du kan fremføre i en kirke; Bachs orgelmusikk. Musikken er uttrykk for det guddommelige – som ropene fra kunstuttrykkene er rettet mot, sier organisten.

Han vil at Bachs musikk skal bli noe å feste blikket på – for å skape håp og trøst som motvekt mot ondskapen.

– Prosjektet har fått samlenavn etter Bach-verket Ich ruf zu dir. Musikken blir ikke et himmelstormende skrik, men en stille,­ inderlig og bønnfallende rop. Dessverre høyaktuelt i en tid der mennesker på flukt fra krig, ­søker trygghet i landet vårt, sier Ertresvåg.