Larvik poesifestival startet i går. Det er et første skritt mot et ambisiøst mål: Larvik som nasjonalt senter for poesi.
– Vi må gi mer rom for den rike, dikteriske arven vi sitter på, også i gudstjenestesammenheng, sier poesientusiasten Dyre Vaa.
Han gikk til festivalledelsen med ideen om å trekke inn lyrikken som bærende element i gudstjenesten. Nå håper han poesigudstjenesten blir tradisjon.
– Lyrikken er dessverre en stengt verden for mange, det råder en misforståelse om at dette er vanskelig tilgjengelig materiale. Jeg brenner for at flere skal få oppdage de mange gledene man kan hente ut fra det poetiske universet, sier han.
Poesi i kirken
Tidligere denne uken skrev redaktør Olav Egil Aune en kommentar i Vårt Land der han tok til orde for å bruke poeter i kirken.
– Jeg deler absolutt hans anliggende om å fronte poesien i kirken. Vi har store mengder lyrikk som har relevans inn i gudstjenestesammenheng, og den bør få sin fortjente plass – også i kirken, mener Dyre Vaa.
– Tenk på det enorme tilfanget vi har av lyrikere som bruker religiøse referanser i diktningen sin. For ikke å snakke om all den gode poesien vi har i selve Bibelen og i Salmeboken, sier han.
Dyre Vaa har stått for utvalget av dikt, med bidragsytere som Rolf Jacobsen, Harald Sverdrup og Hans Børli.
– Flere av disse har lokal tilknytning, og vi har også med ferske bidrag fra Steinar Opstad, som kommer fra nabokommunen Stokke.
LES OGSÅ: Skjærgårds-festivalen vil ha kristne artister, men de trenger ikke forkynne
Kraftsentrum
Prosjektleder for Poesifestivalen i Larvik, Helle Riis, vil at byen skal bli et nasjonalt kraftsentrum for den delen av litteraturen – og hun er glad for at kirken vil være med på laget.
– Det begynte med at frivillige som bryr seg om poesi, plasserte ut dikt på sentrale steder– og skapte en hel park av litterære tekster som preger byen. Vi har et vell av poeter med tilknytning til området, nå drar vi i gang med egen festival, og på sikt vil vi bli et nasjonalt kompetansesenter for poesiformidling, forteller hun.
Programmet for festivalen er preget av diktere med lokal tilknytning.
– Berit Reiss-Andersen skal fortelle om sin far, Gunnar Reiss-Andersen. Herman Wildenvey, Harald Sverdrup og Jens Bjørneboe hadde alle tilknytning til Vestfold. Og i dag har vi forfattere som Steinar Opstad, Gro Dahle og Steinar Sørlie, sier hun.
Riis mener poesien ofte er blitt stemoderlig behandlet.
– Men nå svinger det mer, og folk strømmer til litterære arrangementer for å oppleve poesi. Live-opplevelsen er blitt viktig, også for dikt-formidling, mener hun, og håper på mange nye poesi-fans gjennom festivalen.
LES OGSÅ: Derfor er ikke Gud mer synlig i popmusikken
Skapelsen
Prost Terje Fonk gleder seg til å innlemme poesien som et element sammen med liturgi og salmesang.
– Det er også viktig for oss som kirke å være i samklang med poesifestivalen. Vi har valgt å bruke skapelsen som tema, og vil påpeke vårt felles forvalteransvar.
Han forteller at de har lagt ekstra vekt på de tekstlige kvalitetene når de valgte ut salmer.
– Som sluttsalme har vi for eksempel Henrik Wergelands «Den prektigkledde sommerfugl», og sammen med syndsbekjennelsen ber vi en sørsamisk bønn som minner oss om ansvar for skaperverket og hverandre, forteller prosten, som ønsker at en slik gudstjeneste blir fast innslag i festivalen.
LES OGSÅ: Menighet tar oppgjør med maktmisbruk og psykiske overgrep
Han minner om at poesi ikke er noe nytt i kirken.
– Tenk på den lyriske rikdommen i Det gamle testamente, gjennom Davidssalmene og Salomos høysang. Kirken må forvalte disse skattene og den estetiske rikdommen vi har både i bildekunst, musikk og poesi, sier Fonk.
Organist Dag Eivind Holhjem forteller om et variert utvalg musikk som følge til de litterære tekstene.
– Vi må være allsidige. Kirken må ta i bruk alle kunstformer, og ikke være redd for å formidle evangeliet på nye måter – som gjennom poesi.
Kirke og poesi
Skuespiller Jan Ø. Wiig står for lesninger og diktfremførelser. Han har fått mye positiv respons på poesi-innslag i kirkelige sammenhenger.
– Jeg har i flere år lest pasjonshistorien i gamle Eidanger kirke. Jeg merker at poesien treffer dypt hos tilhørerne. De bibelske tekstene, og særlig påskeevangeliet, har sterk poetisk kraft i seg selv. Kunsten er å holde fremførelsen litt nede, når tekstene har så mye indre styrke. Den totale ensomheten Jesus forlates i før han skal dø på korset, er sterke følelser å forvalte. Men jeg blir glad når folk forteller at kjente tekster frembringer nye opplevelser og innsikt.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ: Bjørn Eidsvåg: - Man mister sine idoler, men jeg har ikke helt mistet Jesus
LES OGSÅ: Sentralbanksjefen om det å miste broren Knut Olsen, tidligere programleder i Dagsrevyen
