Kultur

Takker foreldrene og Bob Dylan

Kona til Petter Myhr er i slekt med ­Petter Dass. ­Nå kan han få Vårt Land-prisen som er oppkalt ­etter teologen og salmedikteren. For sitt arbeid med Olavsfestdagene.

Bilde 1 av 3

Når vi gratulerer ham med topp tre-plassering, altså pallplass, i konkurransen om å få Vårt Lands Petter Dass-pris for 2017, blir Myhr tydelig litt mør, i hvert fall litt rørt.

– Det var veldig hyggelig. Men også overraskende, for jeg ­hadde ikke engang tenkt ­tanken. At jeg har nådd så høyt i en så viktig kåring, ­motiverer meg enda mer i jobben min i ­Olavsfestdagene. Jeg opplever at ­Olavsfestdagene trekker i samme retning som Vårt Land og Petter Dass; å ­alminneliggjøre troen i ­samfunnet vi lever i.

Hjertesak

Til sindig ­trønder å være, som det sies han er, får ­Petter Myhr vann på ­mølla og ­tunga på gli når ­temaet om ­troens vilkår utenfor de ­miljøene man tidligere ofte ­mente den ­hørte hjemme, ­bringes på bane. Det er ikke bare et ­jobbanliggende i Olavsfest­dagene, det er blitt en hjertesak.

– Kan jeg bidra til større ­forståelse mellom dem som tror og dem som ikke tror, og til større rom for variasjoner av tro, så blir jeg glad. Vi mennesker er likere enn vi tror, rett og slett fordi vi har de samme grunnleggende behovene. Vi er alle meningsskapende vesener.

LES OM FJORÅRETS VINNER: Frykten stakk dypere enn skammen

Tenker bredt

Da han for fire år siden gikk fra direktørjobb ved Rockheim (Det nasjonale ­museet for populærmusikk) til samme ­stilling i ­Olavsfestdagene, ­kunne det noen virke som et kvantesprang fra én verden til en helt annen. Slik var det ikke for ­Petter Myhr.

– Populærmusikken har gjort min verden større. Den har ført meg inn i litteraturen, inn i ­billedkunsten, inn i den ­klassiske musikken. Det er det som er så fint med kunst: Den åpner nye dører, den gjør vår forestillingsverden større. I likhet med ­mange andre, har jeg funnet vel så mye næring til troen i kunsten som i kirken.

LES OGSÅ: Kva religion er det best å være annleis i?

Kraftfull Dass

Når det ­gjelder Petter Dass og prisen Myhr nå ­muligens snart kan sette på peishylla, har en slektsforsker han kjenner funnet ut at kona Vigdis, som han første gang så synge i et kor på en gospelnight i Namsos kirke, er i slekt med den kjente teologen og salmedikteren fra Alstahaug.

– Jeg vet Petter Dass var en fargerik person og en stor ­salmedikter. Men også at han, i likhet med Martin Luther og alle oss andre, hadde sine ­negative sider. Det gjør ham ikke noe ­mindre betydningsfull i mine øyne. Kristendommen er ikke for de perfekte. Det glemmer vi altfor ofte, dessverre.

– Hvilket forhold har du til avisen Vårt Land, som tydeligvis verdsetter din innsats for troens vilkår høyt?

– Avisen har blitt mer opptatt av å dekke trosmangfoldet i samfunnet vårt, og dermed også blitt mer relevant i samtiden. Tro er blitt ­stadig viktigere for å forstå hva som skjer i samfunnet. Også ­andre medier oppdager Gud, men de mangler ofte den ­kompetansen man finner i Vårt Land.

LES OGSÅ: Svak for sterke kvinner

Stor toleranse

Han er vokst opp i Namsos, en ­bykommune midt i Nord-Trøndelag, hos ­musikkelskere mest kjent som trønderrockens vugge.

Ikke så langt fra der ­yngre ­utgaver av Åge Aleksandersen og Terje Tysland spilte ­utagerende musikk, som sammen med ­karsken gikk rett i fletta på unge trøndere, satt Petter Myhr lydig i kirke- og ­bedehusbenken sammen med foreldrene og ­søsknene sine. De var indre­misjonsfolk. På stuebordet ­hjemme lå Bibelen, Fast grunn og For fattig og rik.

– Foreldrene mine var funda­mentalister, slik nesten alle ­kristne var på den tiden. Men de var samtidig de mest ­tolerante menneskene jeg noen gang har kjent. Jeg er ikke redd for ­fundamentalister, det ­avgjørende er at kjærligheten alltid må gå foran bokstaven. Det gjorde den hos mine foreldre. Og ikke bare overfor oss barna, men alle ­mennesker.

3 kjappe

Den beste konserten du har vært på?

Nick Cave i Oslo Spektrum, nå nylig. Det var profetisk predikantrock på sitt beste.

Favorittforfatter i Bibelen?

Markus. Det er det ­eldste evangeliet i Bibelen, der jeg opplever at jeg kommer nærmest inn på Jesus.

Kirkens viktigste oppgave i dag?

Å være en åpen favn for alle mennesker.

Kristendom i praksis

Petter Myhr forteller at faren var søndags­skolelærer i mer enn 50 år.

– Fortsatt opplever jeg at folk stopper meg på gata i Trondheim, for å fortelle hva pappa betød for dem under søndagsskoletiden.

Faren var også vaktmester på gymnaset i Namsos. Da Åge Aleksandersen og Prudence ikke hadde noe sted å øve, ordnet ­faren det slik at de kunne benytte frokostsalen på gymnaset. Oftere enn han satt på bedehuset, satt Petter og hørte på øvelsene.

– Åge har flere ganger fortalt meg hva indremisjonspappaen min har betydd for ham. Det var hans første møte med kristendom i praksis.

Petter Myhr er ikke i tvil om at foreldrenes sterke evne til å vise kjærlighet, midt oppi det konservative miljøet de befant seg i, har betydd alt for hans egen utvikling.

– Jeg har hatt nok trygghet og tillit til å la troen utvikle seg i takt med økt kunnskap og livserfaring. For meg er Gud det samme som virkelighet. Dersom ny kunnskap, eller ny livserfaring, justerer mitt syn på virkeligheten, ja så endres min gudstro på samme måte.

LES OGSÅ: Priset for krevende historie

Tåka forsvant

Petter Myhr takker ikke bare foreldrene, men også en jødisk sanger, for at livet hans fikk den retningen det fikk. Fra bakerste rad i klasserommet på gymnaset, en helt vanlig, kjedelig skoledag, så han engelsklæreren skru på spolebåndopptakeren han hadde tatt med seg til timen.

– Først hørte jeg en sprø ­gitarlyd og et varmt orgel, før en knirkende stemme sang om en ny morgen, et nytt håp. Plutselig forsvant tåka. Sola fylte klasserommet, den fylte hele meg. Bob Dylans «New morning» endret livet mitt. Den ble viktigere enn sangene fra hans kristne periode, som «New morning» viste seg å være en forløper til.

– Er Bob Dylan drømme­bookingen din til Olavsfestdagene?

– Naturligvis. Og Patti Smith. Men hun hadde vi to intim­konserter med i fjor, så den drømmen er allerede blitt ­virkelig. Hadde Hank Williams levd, ville jeg også gravd dypt i budsjettsekken for å få ham til å ­synge «I saw the light» i ­Borggården.

LES OGSÅ: Vil fjerne glansen av Dass

Tre kandidater er nominert til årets Petter Dass-pris

  • I dag, 21. november, presenterers kandidat 1: Olavsfestdagene ved Petter Myhr
  • Kandidat 2: Presenteres 28. november
  • Kandidat 3: Presenteres 5. desember

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur