I dag deles Petter Dass-prisen ut for 22. gang. For første gang deles prisen ut av en kvinnelig sjefredaktør. For første gang er bare kvinner nominert. For syvende gang vil den bli mottatt av en kvinne. Men hvilke tanker hadde dikterpresten selv om forholdet mellom kvinne og mann?
Det korte svaret de fleste gir er at han hadde sin tids syn på kvinner. Kapellan Erna Rodahl har studert spørsmålet og konstaterer at Dass hadde det synet på kvinner som en ortodoks, luthersk prest skulle ha. Slik formulerer han det et sted: «I Qvinder! det er eder sagt, I skal jers Mænd adlyde; Thi Manden haver overmakt, hand råde bør og byde. Naar Manden æres, æres Gud, thi Gud gav den befaling ud, Saa bør man det udtyde.»
NOMINERT: – Interreligiøs dialogarbeid har gått fra å være en festbrems til en ice-breaker, sier Ingrid Rosendorf Joys.
Tre kvinner
– Likevel er det spesielt at han velger å løfte fram tre sterke kvinner fra Bibelen, sier hun og viser til sin studie av Petter Dass sin bok «Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith» der hun ser på dem som kvinneideal og forbilder for kvinner i lys av den historiske og biografiske sammenhengen. Én slik sammenheng er at mange kvinner på Helgelandskysten satt alene om ansvaret mens mannen var på havet. Derfor tror Rodahl det var et sterkt poeng i at Dass løftet fram sterke kvinner.
– Også i dag er det et viktig poeng at både kvinner og menn skal verdsettes for det de gjør både hjemme i kirke og samfunn, sier hun.
Dass argumenterer med bibelske begreper om at mannen er gitt et større pund å forvalte.
– Likevel skal også kvinnen æres for det pund hun har fått ansvar for. Hovedpoenget er at de er trofast mot det pund de er gitt. Han fremhever de tre kvinne for at de står opp og tar ansvar i pressede situasjoner. Ruth stod der da alle menn var døde. Hun måtte reise seg. Dass roser henne for det. Det samme ser vi med Esther. Hun vil vike unna, men når hun ser at hun selv kan blir drept, tar hun et valg. Petter Dass tøyer litt på teksten for å forsterke dette, påpeker Rodahl.
Før ekteskapet
Irena Jovic er daglig leder ved Petter Dass-museet. Hun peker på at Dass i sin innledning til hyllesten av de tre gammeltestamentlige kvinnene mener at det er «behof At tale Qvinders Priis og Lof».
– Innledningen er en argumentasjon for likeverd mellom kvinner og menn. Han må ha hatt en sterk fascinasjon for sterke kvinner. Han var opptatt av blant andre dikterkollegaen Dorothe Engelbretsdatter og brevvekslet med henne. Petter Dass' forhold til kvinner tyder også på likeverd i kjærlighet. Han traff sin vordende kone da han traff kapellandatteren i Vefsn. De to forlovet seg i begynnelsen av 1670-årene, og Margrethe ble gravid før de hadde giftet seg. Dette vitner om en mann som vi i dag vil kunne si var lite pietistisk, og forut for sin tid da han lot kjærligheten råde, påpeker Jovic.
NOMINERT: VG-journalist Rut Helen Gjævert ble overrasket over hvor dypt hennes egen gudsfrykt stakk
Skjule mannens feil
I Riksarkivet sitter for tiden historiker og Petter Dass-biograf Kåre Hansen og jobber med en ny Dass-bok.
– Jeg finner ingen foregangsmann i likestillingsspørsmål i noe av det han skriver, sier han.
Han peker på denne verselinjen: «Det skjer og at forseelse hos Guds mand er at finde, men vit han er et menneske og født av syndig kvinde».
Verset er å finne i en utleggelse av det fjerde bud – du skal hedre din far og din mor – der Dass argumenterer for at lydighet mot de foresatte i særlig grad gjelder for lydighet mot soknepresten. Dersom det er synd å finne hos ham, så er det kvinnens jobb å ikle seg kjærlighetens kåpe og skjule hans feil. Hansen peker på at i alt det Petter Dass skriver, er det bare én gang han nevner kona si og da er det at som vitne til hans mange lidelser.
