‘Tabuene kveler oss’

Foreldrene sender den libanesiske tenåringsjenta Faten til Beirut, der hun får jobb som hushjelp hos en rik familie. De omtaler henne ikke engang ved navn, kaller henne bare «du, jente!». Det heter også boka om Faten, som er skrevet av den libanesiske barne- og ungdomsbokforfatteren Fatima Sharafeddine.

Hun forteller at historien blant annet er inspirert av ei jente som jobbet hos en av venninnene hennes da hun selv vokste opp i Beirut på 80-tallet.

– Jeg snakket mye med henne,­ og hun var ei veldig smart og ambisiøs jente, som samtidig var frustrert over at hun måtte være tjener hjemme hos en familie. Jeg glemte henne aldri. Hun snakket med meg om ting jeg ikke forsto.

Du, jente! er den første ungdomsboka på arabisk som har blitt oversatt til norsk. Det er i tillegg Sharafeddines første bok for ungdom.

Dårlige bøker

Hun er oppvokst i Libanon, men flyttet til USA som voksen. Da hennes egne barn var små, reiste Sharafeddine­ hjem til Libanon for å finne arabiske barnebøker hun kunne lese for sine barn. Men ­bøkene hun fant var tunge og tradisjonelle, og noen var så dårlige­ at hun måtte gjemme dem.

– Arabisk er ikke et språk for barn. Det er et nydelig språk, men det er veldig tungt. En ­følelse kan ha 20 forskjellige ord. Det er poetisk, men ikke lett å lære for barn, sier Sharafeddine.

Selv om skriftspråket er ­felles for de arabiske landene, har hvert land sitt eget talespråk. Barna lærer ikke standard arabisk før de er seks år og begynner på skolen. Så når libanesiske barn skal lese bøker på arabisk, blir det som å lese et fremmedspråk, forklarer Sharafeddine.

– Barnebøkene jeg fant, var skrevet på avansert arabisk, de var fulle av moral, og det var i tillegg mye oversatt litteratur, som billige, kommersielle bøker fra Disney og andre amerikanske barnekonsepter.

Forenklet språket

Hun begynte i stedet å skrive sine egne fortellinger – på libanesisk, for at barna skulle forstå. Men ingen forlag gir ut bøker på libanesisk, siden det utelukker salg til andre arabisktalende land som Egypt og Marokko. Da bøkene ble ­refusert, måtte hun skrive dem om til standard arabisk.

– Jeg forenklet språket så mye jeg kunne. Jeg gjorde det mer ­lekent, og brukte et vokabular som lå nærmere barnet sitt, forteller Sharafeddine.

Hun skriver også på rim, og prøver å formulere enkle, ­poetiske setninger.

Arrangerte ekteskap

I Du, jente! møter vi Daila, som er datter i huset og omtrent like gammel som tjenestejenta Faten. Foreldrene hennes kommer stadig med flere friere de vil hun skal gifte seg med, men Dalia avviser alle, helt til hun resignerer og sier ja.

Fatima Sharafeddine forteller at dette egentlig er hennes egen historie. Mens de to eldre søstrene­ flyttet til Europa, prøvde foreldrene å gifte henne bort. Venner av foreldrene tok med sønnene sine hjem til dem, og Sharafeddine måtte sitte i ­salongen, mens frierne betraktet­ henne.

– Til slutt gikk jeg tom for ­argumenter. Tidligere hadde jeg sagt at han var for gammel, for høy eller for stygg. Til slutt sa jeg: Neste tar jeg uansett. Og det er akkurat det Dalia også gjør. For min del varte det i to måneder og så tenkte jeg at dette egentlig var forferdelig. Derfor giftet vi oss aldri.

Hun mener det er viktig å skrive­ om både arrangerte ­ekteskap og tjenerskap for ungdom, fordi det fortsatt er vanlig i deler av den arabiske verden.

– Alle hjem i Gulf-landene har hushjelp. Og i mange tilfeller blir de ikke godt behandlet. Jeg leste akkurat en rapport om at selvmordsraten blant hushjelper i Saudi-Arabia er høy blant de som kommer fra land som Bangladesh eller Filippinene. Jeg ville vise at dette også er mennesker med drømmer, håp og følelser.

Knuser tabuer

Fatima Sharafeddine syns det er vanskelig med alle tabuene som finnes i det arabiske bokmarkedet. Hun har skrevet en barnebok om døden, en fortelling om en gutt som vil danse og en barnebok om borger­krigen. Men ofte er det vanskelig å overbevise forleggerne om at dette er noe de bør gi ut.

– Hva vil forleggerne ha?

– Eventyr, fantasy og tradisjonelle barnebøker om dyr. Men jeg har ikke fantasi nok til å skrive fantasylitteratur, sier Sharafeddine.

I Du, jente! innleder Faten et kjærlighetsforhold med nabo­gutten. Men Sharafeddine kan ikke skrive at de kysser. Derfor er det dristigste nabogutten gjør i boka å legge handa på låret hennes.

LES OGSÅ: Så mye mer enn Tusen og én natt

– Ville du egentlig skrive at de kysser?

– Jeg skulle ønske jeg kunne. Det er vanskelig å beskrive en kjærlighetsscene der ingenting uttrykkes fysisk. Men jeg ville­ blitt anklaget for å forstyrre tradisjonelle verdier, og drive vranglære.

Hun understreker at du kan skrive hva du vil så lenge du skriver for voksne. Det finnes masse erotisk litteratur, og Sharafeddine er sikker på at det er mange tenåringer som leser disse ­bøkene.

– Men når du setter merkelappen «ungdom» på boka, får du disse tabuene du må forholde deg til. Vi kan ikke skrive om homoseksualitet, vi kan ikke skrive om å gjøre opprør mot foreldrene dine eller å rømme hjemmefra. Da blir du anklaget for å lære opp barn til å rømme hjemmefra hvis det blir problemer. Å gjøre opprør mot politiske systemer, seksuelle forhold, tenåringsgraviditet, alt det er «nei-nei».

Oversatt er greit

Likevel kan du finne disse temaene i oversatt litteratur for ungdom.

– Det er greit å lese om det fra en annen kultur, men ikke å skrive om det på arabisk. Så lenge fortellingen er oversatt fra et annet språk, stoler vi på at barna skjønner at dette ikke er noe vi gjør i vår kultur. Når barna i boka har et utenlandsk navn og bor et helt annet sted, er det ok, sier Sharafeddine, som mener dette er dobbeltmoral.

– Tabuene kveler oss. Men jeg har planer om å bryte alle, bit for bit. Nå jobber med en bok om vold i hjemmet. Og det er ikke greit å skrive om, for offisielt eksisterer det ikke. Men det er et stort problem, ikke bare i arabiske land, men også i Europa.

Følg oss på Facebook og Twitter!